Er den offentlige kjønnssamtalen vår litt rar?

Slik målene for likestilling er konstruert, noteres dårlige utfall for menn som perfekt likestilling. Det gir noen pussige utfall i den offentlige kjønnssamtalen.

Publisert Sist oppdatert

8. mai viste NRK Brennpunkt en dokumentar kalt «Kjønnskampen». Den tok for seg likestilling, men fra et mannlig perspektiv. Da ble det litt bråk. Men det var også mange som syntes det var på tide å få litt nyanser inn i vår offentlige samtale om kjønn. De mener at den er ubalansert.

Og det har de nok litt rett i. Enhver som følger med i mediebildet vet at der er det kvinners problemer som regjerer spaltemeterene. Men dette stemmer dårlig med den faktiske livssituasjonen de fleste mennesker i dette landet har. Jeg hadde nettopp en livlig diskusjon om dette. Med penn, papir og det hele. Denne teksten er resultatet.

Vi har mål for generell livskvalitet. Det er de vi bruker til å måle hvor bra det er å leve i forskjellige land. Vi nordmenn kjenner dette godt, ettersom vi stadig er like stolte og opptatt av å ligge helt oppe på toppen av slike målinger. Det er jo helt krisestemning om vi en eller annen gang skulle falle under Sverige. Disse målingene baserer seg på ting som helse og livslengde, utdanningsmuligheter og opplevd livskvalitet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her