INNSIKT

Siden 1997 har World Congress of Families blitt en stor årlig samling. I 2019 åpnet Italias daværende visestatsminister Matteo Salvini åpnet en konferanse i Verona. Da konferansen ble arrangert i Budapest to år tidligere, ble den åpnet av statsminister Viktor Orban.
Siden 1997 har World Congress of Families blitt en stor årlig samling. I 2019 åpnet Italias daværende visestatsminister Matteo Salvini åpnet en konferanse i Verona. Da konferansen ble arrangert i Budapest to år tidligere, ble den åpnet av statsminister Viktor Orban.

World Congress of Families – internasjonal kulturkamp med hjerte i Moskva

World Congress of Families skulle samle kristenkonservative fra hele verden til kamp mot «kjønnsideologi» og LHBT-rettigheter. Siden invasjonen av Ukraina, har det mer og mer blitt en arena der gamle og nye venner av Russland møtes, og for mulig russisk påvirkning.

Publisert Sist oppdatert

John Færseth er fast bidragsyter i Minerva og aktuell med boken «Fyrtårnet i øst - Putins Russland og vestlige ekstremister», som handler om fremveksten av prorussiske miljøer i Europa og USA.

Chisinau, september 2018. Det er strålende sensommervær når gjestene ankommer det sovjetklassiske republikkpalasset. De kommer i bil og til fots, og passerer en bevæpnet æresvakt på vei opp den røde løperen og inn i salen.

På scenen inne i salen danser en gruppe hvitkledde, unge mennesker i modifiserte folkedrakter en liten ballett. Som klimaks løftes et forvirret spedbarn, som også er kledd i hvitt med en rød narresmokk i munnen, opp og vises frem for salen. Gjestene inkluderer den russiske politikeren Jelena Mizulina, som har vært sentral i å få vedtatt lover mot «homoseksuell propaganda», overhodene for de ortodokse kirkene i Moldova og Montenegro, en offisiell representant for den russiske patriarken Kirill, og kristenkonservative fra Europa, USA og andre verdensdeler.

Moldovas konservative – og prorussiske – president Igor Dodon holder åpningstalen. Han advarer mot hvordan familier rives i stykker av at ektefeller og foreldre må reise vestover på jakt etter arbeid. Et alvorlig problem i et av Europas fattigste land.

Mange i salen er nok mer opptatt av andre trusler mot familien enn arbeidsutvandring. Som abort, den organiserte LHBT-bevegelsen, seksualundervisning og undervisning om homofili i skolen, og annet som truer statusen til den heteroseksuelle familien som den eneste naturlige livsformen, og som de liker å oppsummere som «kjønnsideologi».

Ordet «kjønnsideologi» blir i økende grad brukt av den mest reaksjonære delen av kristenkonservative, om alt de er imot. Selv Paven har brukt uttrykket, og omtalt det som en form for ideologisk kolonisering som først og fremst rammer barn.

Konferansen er i regi av World Congress of Families, som siden 1997 har blitt en stor, årlig samling som tiltrekker seg ortodokse, katolske og evangeliske kristne. Det har også blitt en arena for europeiske innvandringsmotstandere, som ser innvandring og islamisering som uttrykk for den samme «kulturmarxistiske» ideologien som ligger til grunn for «kjønnsideologien». Og i tillegg til Dodon er det langt fra ubetydeligheter som deltar. En konferanse i Budapest i 2017 ble åpnet av statsminister Viktor Orban, mens daværende visestatsminister Matteo Salvini åpnet en konferanse i Verona i 2019.

Selv i Afrika har World Congress of Families fått innpass. Flere land har vedtatt lover mot homofil praksis, som de omtaler som «dekolonisering» fra påtvungne, vestlige verdier. Og i et par tilfeller ser lovene ut til å ha blitt innført kort etter konferanser i regi av nettopp World Congress of Families.

World Congress of Families ble grunnlagt midt på 1990-tallet, av amerikanske Alan Carlson og russiske Anatolij Antonov. Begge var dypt konservative: Alan Carlson var tidligere historieprofessor og hadde engasjert seg i den amerikanske kulturkrigen. Antonov var ansatt ved det konservativt orienterte sosiologiske fakultetet ved universitetet i Moskva, som ved en tilfeldighet var det samme universitetet der den høyreekstreme ideologen Aleksandr Dugin senere foreleste i flere år.

Ideen til konferansene ser ut til å ha kommet etter et møte der to sammen med andre akademikere diskuterte den fallende levealderen i Russland. Mens de fleste forklarte denne med økende sosiale problemer i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps, mente Carlson, Antonov og flere med dem at årsaken var at kjernefamilien var blitt svekket. Som igjen var et resultat av at Russland var under angrep utenfra – av de samme elitene som fremmet alternative seksuelle legninger og oppløsning av kjønnsroller i vest.

Vesten var lang på vei gått tapt for disse kreftene, men Russland kunne fortsatt reddes hvis alle gode krefter bidro til å styrke motstandsevnen der. Og for Carlson, som kom fra et USA der religion og tradisjonelle verdier til tross for enkelte mindre seire var på vei tilbake, var det svært oppløftende å se hvordan den ortodokse kirken var på fremmarsj i Russland etter kommunismens fall.

Den første konferansen fant sted i Praha i 1997. Det ble snart en jevnlig hendelse, med konferanser i alle verdensdeler og en organisasjon der Alan Carlson er internasjonal sekretær. Hovedkvarteret ligger i Illinois, og samtlige styremedlemmer er amerikanere. Men som Masha Gessen, som har gitt noen av de beste skildringene fra det nyautoritære Russland, har skrevet, ligger hjertet i Russland.

I mange år, særlig siden Vladimir Putins tilbakekomst som president i 2012, har Russland aktivt gått en annen vei enn resten av Europa når det gjelder verdiene som myndighetene setter i sentrum. I stedet for økende likestilling og like rettigheter for LHBT-personer, har Russland innført lover mot «homoseksuell propaganda», noe som i praksis inkluderer all informasjon om homofili rettet mot mindreårige. Ikke overraskende har dette ført til mer trakassering og vold mot homofile.

Det «tradisjonelt innstilte» Russland settes opp mot Vesten, som Putin selv har beskyldt for å ha forlatt sine gamle verdier til fordel for normoppløsning og dekadanse. Ironisk nok har deler av retorikken her vært hentet direkte fra amerikansk kulturkrig, som når Putin trekker frem at høytider har mistet sine gamle navn og innhold.

Fortellingen om Russland som siste skanse for tradisjonelle, kristne verdier inkluderer at landet også er under press utenfra, fra krefter som forsøker å tvinge landet til å oppgi sin «moralske suverenitet». På denne måten kan man diskreditere russiske opposisjonelle som agenter for de samme kreftene som ikke bare vil demokratisere Russland, men også gjøre det like seksuelt dekadent som Vesten.

Dette har igjen blitt koblet til andre former for påstått ytre press mot Russland, i form av «fargerevolusjonene» i nabolandene Georgia og Ukraina, som da blir fremstilt som vestligstøttede regimeendringer og del av en militær og politisk innringing av Russland.

Fortellingen om det tradisjonelle og konservative Russland som forsøker å gå sine egne veier, har samtidig gjort at Russland mer og mer har fremstått som leder og frelser for tradisjonelt innstilte verden over. Noe som har blitt svært nyttig for et land som nå er i konflikt med Vesten, og som trenger venner og allierte der det kan finne dem.

Den russisk-ortodokse kirken kommer på banen

Mens den russisk-ortodokse kirken i dag er en viktig del av underbyggingen for Putin-regimet, spilte den i utgangspunktet ingen særlig viktig rolle for World Congress of Families. Dette ser ut til å ha endret seg fra rundt 2006. Da kom Anatolij Antonov i kontakt med en ung akademiker ved navn Igor Beloborodov, tilknyttet det russiske instituttet for strategiske studier. Beloborodov sørget for å knytte forbindelser til den ortodokse kirkens kommisjon for familier og for beskyttelse av mødre og barn. Lederen der var erkepresten Dmitrij Smirnov, som også har vært ansvarlig for samarbeidet mellom kirken og militæret.

Smirnov skal igjen ha vært den som involverte Aleksej Komov, en tidligere nattklubbutkaster, businessrådgiver og doktorgradsstudent med en hang til konspirasjonsteorier om «kulturmarxistiske eliter». Komov fikk igjen Konstantin Malofejev med på laget. En dypt religiøs oligark, som drømmer om å gjeninnføre tsardømmet «av Guds nåde», og som står nær kretsen rundt Vladimir Putin. Siden 2014 har Malofejev stått på vestlige sanksjonslister, for den rollen han spilte i annekteringen av Krim og i opprettelsen av de to russiskkontrollerte opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina.

Nettverksbygging, politisk og økonomisk støtte

Da World Congress of Families planla en konferanse i Moskva i 2014, var dette derfor tenkt som en storslått hjemkomst for et nettverk der Russland var blitt stadig mer viktig. Konferansen var støttet av både myndighetene og kirken, av Malofejev og en annen oligark nær Putin, Vladimir Jakunin. På toppen av alt skulle konferansen finne sted i et konferansesenter i selve Kreml, få meter fra den enorme Kristus Frelseren-katedralen.

Dessverre måtte konferansen avlyses på grunn av annekteringen av Krim, krigsutbruddet i Ukraina og sanksjonene dette utløste. En nedtur, selv om mange av deltakerne ikke var mer bekymrede for utviklingen enn at de likevel valgte å delta på en erstatningskonferanse under et annet navn. Samtidig gjorde sanksjonene at World Congress of Families’ konferanser fikk en ny betydning. Ikke bare som et sted der vestlige kristenkonservative og høyrepopulister kunne nettverke med hverandre, men også med sanksjonerte russiske forretningsfolk og politikere.

Som russisk representant for World Congress of Families har Aleksej Komov etter hvert bygd opp et stort utenlandsk kontaktnett. Det inkluderer viktige folk i Matteo Salvinis parti Lega og tilknyttede organisasjoner, samt religiøse miljøer i USA som havnet nær makten under Donald Trump.

Beloborodov har på sin side vært viktig i å bruke nettverket sitt til å spre anti-LHBT-budskap i mellomeuropeiske land. Et av dem er Ungarn, et annet er pussig nok det i utgangspunktet sterkt antirussiske Polen. Her har den innflytelsesrike katolske organisasjonen Ordo Iuris både vært økonomisk sponsor for World Congress of Families-konferanser, og en av signaturorganisasjonene for en World Congress of Families-erklæring om behovet for å verne om «den naturlige familien» som en bærebjelke for samfunnet. Erklæringen ble forfattet i mars 2014, altså omtrent samtidig som den russiske invasjonen av Krim. Ordo Iuris har også signert erklæringer til støtte for den russiske loven mot «homoseksuell propaganda». Det skal også være flere poster på Ordo Iuris’ blogg som omhandler russiske temaer uten særlig tilknytning til Polen.

En tilknyttet organisasjon, Piotr Skargi-instituttet, var også blant sponsorene for World Congress of Families-konferansen i Moskva i 2014, og har også deltatt i andre Jakunin-organiserte eventer. Enkelte har derfor advart mot at motstand mot «kjønnsideologi», abort og LHBT-rettigheter som er et stort tema i Polen nå, i fremtiden kan fungere som en innfallsport for russisk påvirkning også på andre områder.

Og enten det er tilfeldig eller ikke, er det Lega, Orbans parti Fidesz og andre som har deltatt på World Congress of Families-konferanser de siste årene, som i dag er de som ivrer mest for et bedre forhold til Moskva. I tilfellet Lega har det også vært forsøk på å skaffe seg økonomisk støtte gjennom de samme oligarkene som er sentrale i World Congress of Families. Noe som betyr at det som startet som et nettverk for å spre «tradisjonelle verdier» etter hvert har blitt et viktig instrument for russisk «soft power» i utlandet.