Psykologisk forvirret klimakamp

Per Espen Stoknes antyder at vi trenger en domstol for «økomord», og at «klimabenektelse» minner om apartheid og slaveri.

Publisert   Sist oppdatert

De fleste av oss har nok tenkt på det paradoksale: Til tross for at vi vet om faren ved de menneskeskapte klimaendringene, så er vi i praksis lite villige til å gjøre noe for å begrense utslippene. Det paradokset forsøker Per Espen Stoknes å svare på i en bok om såkalt klimapsykologi, Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming.

Hva er grunnen til at vi ikke gjør mer? Og hva kan vi gjøre for å bryte de psykologiske barrierene som folk tilsynelatende har mot en mer aktiv klimapolitikk?

Stoknes gir flere svar. Et sentralt element er at klimasaken må kommuniseres bedre, og at vi må skape et sosialt engasjement.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her