Søndagssamtalen

– Klimaet trenger kapitalisme

FREMTIDSOPTIMIST: ZERO-leder Marius Holm tror fremtiden er lys, selv om den er grønn.

Bilde: Ivar Staurseth

Marius Holm, daglig leder i klimastiftelsen ZERO, mener at markedskreftene må brukes for å begrense CO2-utslipp og andre klimautfordringer. Han er skeptisk til radikal retorikk som splitter folket.

Hvordan løser vi best klimautfordringene? Mest mulig kutt fortest mulig? Et totalt systemskifte? Enda mer skolestreik? Eller finnes det mer moderate løsninger, og ser fremtiden mørk eller lys ut?

Minerva har invitert daglig leder i klimastiftelsen ZERO, Marius Holm, til søndagssamtale for å høre hva han tenker. Holm får en kopp kaffe jeg må unnskylde at ser litt tvilsom ut, for det er muligens manko på bønner i kaffemaskinen. Jeg spør om ZERO føler at de blir sett på som den markedsvennlige aktøren i miljøbevegelsen:

– Ja, det er et mitt inntrykk, og det lever vi godt med, sier Holm og fortsetter:

– Vi har veldig tro på markedet og markedskreftene som verktøy for å stoppe klimaendringene. Det betyr ikke fravær av politikk og regulering, men vi ønsker en politikk som bruker markedet til å skape rask endring fra fossile til utslippsfrie løsninger. Klimaet trenger kapitalisme.

Holm mener at verden ikke når Paris-målet på 1,5 – 2 prosent uten løsninger som vinner, uansett klimapolitikk.

– Vi må ha transportløsninger som konkurrerer ut fossile alternativ, ikke bare i Norge, men i Texas, India og Uganda. De må kunne konkurrere på egne ben. Det er det bare markedet som kan ordne.

– Men politikken kan skape det markedet, legger han til.

Store partier må med

– Vil du si at det er viktig med en konkurransedyktig politikk i det politiske liv? En altfor radikal politikk vil kanskje bare et mindretall slutte opp om?

– Ja, vi prøver å snekre politikk som det er mulig å bli gjenvalgt på for de store partiene. Vi hadde ikke fått til noe i norsk klimapolitikk uten SV og Venstre, og nå også MDG. Jeg er glad vi har partier som setter klima øverst, men det er også viktig med en klimapolitikk som de store partiene tør å gå til valg på, uten å være redd for å miste makten.

– Hva tenker du da om den radikale bølgen i klasserom, eller rettere sagt utenfor dem, verden over, inspirert av Greta Thunberg?

– De har noen ganske radikale krav, og jeg er ikke hundre prosent enig i hvordan de er formulert. Men det er et momentum her som det kommer bedre politikk ut av. Så jeg heier på skolestreiken, selv om jeg ikke skriver under på alle kravene.

– Men en veldig radikal agenda med sterk retorikk kan vel piske frem en motreaksjon, sånn apropos det med å fenge et bredt lag av partier? Har det ikke, særlig på den ytre høyrefløyen, gått identitetspolitikk i å fornekte menneskeskapte klimaendringer?

– Joda, og den motstanden har ligget der latent, og blir nok forsterket av en generell polarisering, sosiale medier og slikt. Jeg tror ikke vi skal gi skolestreikerne skylden. Men jeg er en moderat mann og mener vi skal ta ting skritt for skritt.

– Jeg også reagerer på retorikken fra visse deler av klimabevegelsen. Den er fremmedgjørende og ekstrem. Når man snakker om at demokratiet har feilet, er det bare skadelig. Det finnes jo ingen andre samfunnsformer som har levert bedre på klima, sier han.

– Én ting er den kraftige retorikken om ødelagt klode og politikere som ikke gjør noe. Det nye nå er at den retter seg mot barn. Hvis jeg hadde vært tolv år og fenget av bølgen, kunne jeg blitt veldig redd, unødvendig redd, kanskje?  

– Jeg er ukomfortabel når folk forteller barn at jorden går under. Men som Grønn Ungdom påpekte i et svar til Astrid Meland i VG: Det er jo noen land som faktisk går under. Konsekvensene av klimaendringene vil gjøre verden kjip. Men jordens-undergang retorikk tror jeg ikke er bra.

Vindkraft

Holm er også bekymret for en retorikk som skremmer voksne fra å støtte en aktiv klimapolitikk:

– Hvis du våkner om morgenen og hører på radio at bransjen du jobber i bør legges ned, at folk skal slutte å bo i enebolig og slutte å kjøre bil, tenker nok mange at de ikke vil være med på dette. Jeg pleier å si at en vellykket klimapolitikk ikke trenger å endre livet ditt. Vi skal bare droppe fossil energi og finne andre energikilder.

– Som vindmøller? Der er det delte meninger i miljøbevegelsen.

– Absolutt. Men miljøorganisasjonene kunne nok blitt enige. Det er lokalt at motstanden har blitt sterkest. Det oppleves som noe som vedtas i Oslo og tres nedover hodet på folk i distriktene. Men det er fortsatt flertall for å bygge ut vindkraft.

– Men kanskje ikke der vindmøllene popper opp?

– Det er vanskelig å identifisere hva som gikk galt. Det er ikke lenge siden meningsmålinger viste at folk på Smøla, hvor det er vindmøller, var mer positive enn ellers. Det samme på Stord og Fitjar.

– Å?

– De ser vel at det er greit. Vindmøller er den energikilden med minst klimaavtrykk. Hvis vi ser på sannsynlig vindkraftutbygging, 20-30 TWh, vil det tilsvare én til to promille av Norges landareal. Og da regner man med hele området som er regulert til vindmøller.

Tre satsingsområder

Marius Holm forteller at Zero har tre satsingsområder, tre områder der Norge kan gjøre en global forskjell Som nevnt er de pådrivere for å skape et marked for ny teknologi, som blir industrialisert, som elbiler og etter hvert større elektriske kjøretøy. Men de vil også gjøre noe med prosessindustrien:

– Det er mer krevende. Det er heller ingen andre land som har kuttet utslipp i metallindustrien. Løsningene er ikke like åpenbare, og i den grad de finnes, er de kompliserte og kostbare. Men her har Norge noe å bidra med. Vi har drevet med ulike former for prosessindustri i over hundre år. Hvis noen greier å lage lavutslippsløsninger innen silisium, er det ELKEM som gjør det. Og Norsk Hydro når det kommer til aluminium.

Den tredje satsingen er fornybar energi i vekstøkonomier

– Vi må finne måter å investere på som gjør at raskt voksende økonomier finner alternativer til kull i land som har begrenset evne eller vilje til å føre aktiv miljøpolitikk. For eksempel Indonesia, Vietnam, India og deler av Afrika.

– Når Norge har tjent seg såpass rike på olje, mener jeg vi har et ansvar. Men det har også andre land. Utslippene skjer ikke bare i landet som pumper opp oljen. Tyskland har Europas mest bilbaserte økonomi, og har ikke mindre ansvar, legger han til.

– Så du forresten rapporten som ABC Nyheter omtalte nylig, om hvor urealistisk det er å elektrifisere hele verdens bilpark?

– Hvis du ser på Bloomberg og andre som overvåker markedet, ser de ingen råvaremangel. Det kan være flaskehalser, men dette overvåkes tett. Det er så mange selskaper som er berørt av de markedene, så dette er flombelyst. Og råvarene som har kommet inn i verdikjeden, vil bli værende der.

– Hvordan bør vi leve i 2050?

– Helt til slutt: Du mener at folk ikke trenger å endre livene sine drastisk for å redde klimaet. Hvordan bør vi leve i 2050?

– Jeg tror at MDGs visjon om en grønn by vil seire. Den grønne byen vil være attraktiv, og den vil i liten grad være bilbasert. Parallelt med det vil folk kunne bo på landet og kjøre pick up til jobb – men den vil være elektrisk.

– Og levestandarden vil ikke synke?

– Nei, nei! Den vil gå opp. Det er bare hvis vi mislykkes med organisering av samfunnet, at den vil gå ned.

– Men mye av det folk snakker om når de omtaler levestandarden i dag som høyere enn for tyve år siden, går ikke på dette basale, at de bor i by, kommer seg på jobb og på butikken. Det handler ofte om luksusen på toppen, som reiser og forbruk?

– Jeg tror vi får økt levestandard gjennom økt frihet og mindre arbeidstid. Vi får økt levestandard gjennom å leve gode liv. En liten hilsen til Senterpartiet, som jeg har vært medlem av: Vi skal ikke avskaffe det gode liv på bygda. Og folk vil fortsatt dra på storbyweekend til Barcelona.

– Med tog?

– Ja, det vil være andre løsninger. Enten er flyet elektrisk eller så velger folk tog. Det er mulig at elektrifisering av fly gjør flyreisen dyrere, men at den generelle økonomiske utviklingen gjør at det ikke oppleves så dyrt, spår han.

– Og nå snakker vi om de rike landene. Så har vi de fattigere, som vil oppleve velstandsvekst og befolkningsvekst – men ikke opp til elektriske fly. De vil kanskje forurense mer?

– Det er et godt eksempel på at det ikke er lett å stanse  klimaforandringer. Mange av de menneskene som aldri har flydd før, kommer til å begynne å fly. Det viktige da er at vi som har tjent mange penger på utslipp, jobber for å finne bedre løsninger. Og da, som sagt innledningsvis: å finne klimavennlige løsninger i flest mulig sektorer som vinner konkurransen, avslutter Marius Holm.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden