Nyhet

Klimaetaten eser ut: Skriver om badeliv i Oslo og minigolf på Grünerløkka

Til Steinbruvann kan man kjøre bil til parkeringsplassen. Det er av mange ting man lærer i Klimaetatens artikkel om badeperler i Oslo.

Bilde: I, Mathias-S/Wikimedia Commons, CC BY 2.5

– Effekten av kommunikasjonsarbeidet er ikke kvantifisert i form av CO2-reduksjon, sier Klimaetaten.

Forrige uke avdekket Minerva at direktøren i Klimaetaten, tidligere SV-topp Heidi Sørensen, i et hittil ukjent internt brev fra mars 2017 diskuterte hvordan nettsiden klimaoslo.no best kunne brukes til å «posisjonere Oslo by som utstillingsvindu inn mot valget». Sørensen erkjente overfor Minerva at formuleringen var «uheldig».

Siden mars 2017 har Klimaetaten også vokst betydelig. Da etaten ble gjort til permanent i 2016, startet den nesten fra skratch: Årsberetning for 2016 viser at det i begynnelsen av året var seks årsverk i etaten. I dag har etaten har 37 ansatte. 

Satser på kommunikasjon

Ifølge årsberetningen for 2017 hadde Klimaetatens kommunikasjonsavdeling gjennom store deler av 2017 bare én ansatt.

Kommunikasjonssjef i Klimaetaten Merete Agerbak-Jensen opplyser til Minerva at kommunikasjonsavdelingen har seks ansatte. I tillegg er én ansatt utlånt til byrådsavdeling for miljø og samferdsel og én har permisjon til mai 2020 for å jobbe i sekretariatet for Europeisk miljøhovedstad.

Klimaetaten har også kjøpt inn betydelige kommunikasjonstjenester eksternt. I årsberetningen for 2017 går det frem at etaten kjøpte tjenester av Redink for 6,9 millioner kroner. Men i takt med oppbyggingen av intern kompetanse fortsatte også innkjøpene av kommunikasjonstjenester: I 2018 gikk 10,1 millioner kroner til Redink, hvorav 2,1 millioner kroner ble viderefakturert til Miljøhovedstads-sekretariatet. Beløpene til Redink kommer i tillegg til den interne økningen i kommunikasjonsressurser.

Kommunen brøt innkjøpsreglene, Redink skryter av samarbeidet 

Redink har selv brukt samarbeidet med Klimaetaten i egenreklame, og etterlater der et inntrykk av at denne klimakommunikasjonen skal ha en stor del av æren for klimavennlig adferdsendringer i Oslos befolkning. 

Sporene av kommunikasjonen «har allerede begynt å vise seg» i adferdsendinger, skriver kommunikasjonsbyrået, og gir som eksempel at «Oslo-folk kjøper mer elbiler og elsykler enn noensinne».

Etter at bystyrerepresentant Espen Ophaug stilte kritiske spørsmål til samarbeidet med Redink, fremkom det i mai i år at Klimaetaten brøt retningslinjene for offentlige innkjøp i avtalen med Redink AS, og etaten har lyst ut nye anbud om klimakommunikasjon. 

– Effekten ikke tallfestet

Byrådet i Oslo har på forhånd fått kritikk for den rause pengebruken knyttet til kommunikasjon og andre markeringer. Det toppet seg forrige uke, da byrådet gikk på et sviende nederlag i bystyret, da Rødt stemte sammen med de borgerlige partiene mot flere av utgiftspostene knyttet til markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad.

Minerva har spurt Klimaetaten hva de får igjen for pengene til kommunikasjonsrådgivere. 

– Er Klimaetaten sikker på at satsing på kommunikasjonsrådgivere er det tiltaket som gir mest CO2-reduksjon per krone? Hva slags evaluering ligger til grunn for denne vurderingen? 

– Som det framgår av klimabudsjettene til Oslo kommune har Klimaetaten har aldri tallfestet effekten av kommunikasjonstiltak. De årlige klimabudsjettene gir en oversikt over klimatiltak, både de tiltakene hvor klimaeffekten er kvantifisert og de hvor dette ikke lar seg gjøre. Klimakommunikasjon skal forsterke klimatiltakene og bidra til at byens innbyggere og næringsliv får kunnskap om gode og effektive løsninger for å få ned utslipp, men effekten av kommunikasjonsarbeidet er ikke kvantifisert i form av CO2-reduksjon, sier Agerbak-Jensen til Minerva.

Badestrender og trasévalg

Det er åpenbart ikke uten videre lett å kvantifisere hva Oslos innbyggere får igjen for alle kommunikasjonskronene som går til i Klimaetaten. Direktør Heidi Sørensen har tidligere gått opp grensen mellom klimakommunikasjon og politisk kommunikasjon overfor Minerva, og uttalte at «[k]limakommunikasjon handler om å skape adferdsendringer og spre kunnskap om klimautfordringen og klimaløsninger».

Det synligste uttrykket for etatens eksterne klimakommunikasjonen er nettsiden klimaoslo.no. Minerva har derfor sett nærmere på hvordan klimaoslo.no har prestert.

Etaten oppgir i referatet fra styringsdialogen for første kvartal 2019 at nettsiden i 2018 hadde 506 372 sidevisninger, fordelt på 267 663 brukere. Såvidt Minerva har kunnet telle på nettsiden har Klimaetatens kommunikasjonsavdeling i samarbeid med innkjøpte kommunikasjonstjenester produsert totalt 85 artikler på nettsiden gjennom 2018.

Av disse 85 artiklene stod de tre best leste for hele 81 340 sidevisninger, eller 16 prosent.

En av de tre er artikkelen «Med metro til Met´en – her kan det komme nye T-banestasjoner», som handler om nytt t-banenett i Oslo. Artikkelen gjengir blant annet Ruters argumenter mot Venstres forslag om t-banestasjon midt på Grünerløkka. Traseen var på dette publiseringstidspunktet, mars 2018, ikke vedtatt av bystyret.

Minerva har spurt Klimaetaten om hvordan denne type saker bidrar til Klimaetatens mål.

– I tillegg til å motivere til individuelle adferdsendringer forteller Klimaetaten også om de store tiltakene for å tilrettelegge for klimavennlige handlinger som myndighetene står bak. Ny sentrumstunnel for T-banen er det aller viktigste transportprosjektet i Oslo-området de neste årene, slik det er vurdert i både Oslopakke 3 og NTP. 

Ser Klimaetaten noen problemer med å lage journalistikk som implisitt tar stilling til et trasévalg som sorterer under en annen etat, hvor det foreligger politisk uenighet, og på et tidspunkt da saken ikke var avklart i bystyret? 

– Artikkelen fra mars 2018 redegjør for status i planleggingen etter at Ruter hadde levert sitt planprogram. Vi legger imidlertid vekt på å kommunisere hva det er bred enighet om i bystyret. Skulle vi omtalt sentrumstunnelen igjen nå, etter at debatten om alternativene har kommet opp, ville vi valgt en annen inngang.

På topp tre-listen finner vi også artikkelen «Her er Oslos nyeste badeperle». Den tar for seg flere badeplasser i Oslo. Blant annet opplyses det om hvordan man kan komme seg til badeplassen. For de tre første badeplassene oppgis blant annet bil som et alternativ.

– Bidrar informasjon om bilparkering i tilknytning til badeplasser til oppnåelse av Klimaetatens målsettinger? 

– KlimaOslo fokuserer ikke bare på adferd og tiltak som påvirker de direkte utslippene innenfor bygrensa, selv om det er disse utslippene som behandles i klimabudsjettene og i 2030-målet. Flere av sakene handler om hvordan vi kan minske vårt totale klimaavtrykk gjennom lavere indirekte utslipp. Reportasjer om å ta byen i bruk og utnytte alle mulighetene for opplevelser som finnes i Oslo hører med i dette (underforstått: det kan bidra til mindre reising), sier Agerbak-Jensen til Minerva.

Om parkeringstipsene kan hun fortelle at det ikke trenger å være snakk om bensinbiler: 

– Vi synes ikke det er naturlig i slike artikler å underslå hvor det finnes parkeringsmuligheter. Et stigende antall oslofolk vil uansett ankomme i elbil, hvis de velger å kjøre.

På sjetteplass over de best leste artiklene finner vi en artikkel om ferietips i Oslo. Her får leserne blant annet vite om muligheten for å spille minigolf nederst på Grünerløkka. Minerva har ikke klart å bringe på det rene om mange har lagt om ferieplanene etter å ha lest artikkelen.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden