Utenriks

Kollaps for de tyske sosialdemokratene

En Spiegel-artikkel publisert denne uka viser hvordan to tredeler av SPDs velgere nå ønsker partileder Andrea Nahles’ avgang.

Bilde: Pixabay

For åttende måned på rad er de Grønne større enn sosialdemokratene i SPD. Det kan føre til at SPD gir etter for presset og feller Merkels regjering.

En Spiegel-artikkel publisert denne uka viser at to tredeler av SPDs velgere nå ønsker partileder Andrea Nahles’ avgang.

Etter nedslående resultater i Europaparlamentsvalget og delstatsvalget i Bremen sist helg, har Nahles innkalt til votering om hvem som skal være parlamentarisk leder, en posisjon hun selv innehar.

Flere på partiets venstrefløy tar nå til orde for at også partiledervervet bør opp til diskusjon, så vel som spørsmålet om regjeringsdeltakelse i Merkels storkoalisjon.

En ny normalsituasjon

Spiegel-oppslaget om sosialdemokratisk krise er et av mange i en lang og utrivelig rekke for partiet siden Martin Schulz’ Ikaros-lignende fall fra ledervervet i februar 2018.

Mange mener partisystemet i Tyskland er i ferd med å endres. Som Simon Torp skrev i sin artikkel om Europaparlamentsvalget, har De grønne gått forbi SPD som det sterkeste politiske alternativet til Merkels kristendemokratiske Union. Situasjonen har vedvart siden oktober og representerer potensielt et paradigmeskifte.

Sosialdemokratene har lenge sakket akterut, og har siden oktober ligget stabilt på rundt 15 % på målingene. I Europaparlamentsvalget tok de grønne hele 33 % av stemmene blant velgerne under 30 år. De statsbærende partiene SPD og CDU sliter med å rekruttere yngre velgere, men SPD sliter mest.

Dette viste seg senest på søndag. I Europaparlamentsvalget fikk SPD kun 15,6 % av stemmene, et fall på hele 11,7 % siden forrige Europaparlamentsvalg.

Delstatsvalget i Bremen gikk om mulig enda verre. SPD falt her under 25 %, og er bak erkerivalen CDU i en by som gjennom mer enn 70 år uavbrutt har vært styrt av sosialdemokrater, altså helt siden frie valg først ble avholdt etter krigen.

Bremen vil antakelig bli styrt av en koalisjon bestående av CDU, de Grønne og det liberale partiet FDP de neste årene, en såkalt Jamaica-koalisjon (navnet kommer av partienes respektive farger svart, grønn og gul). Dette er omtrent som om Arbeiderpartiet skulle dannet rødgrønn flertallskoalisjon i Bærum.

Hvordan fornye SPD?

Parallelt med elendige målinger og valgresultater har ledelsen i SPD kommet under sterkere press. Man kunne jo sett for seg en tilsvarende situasjon i Norge. Hadde Arbeiderpartiet sett målinger og valgresultater på linje med SPD, er nok ikke den berømte korktavla det eneste på Youngstorget som ville blitt satt under betydelig press.

SPDs problem er at partiet i for liten grad fremstår som et reelt alternativ til Unionen, med Merkel som kansler og regjeringssjef og Annegret Kramp-Karrenbauer som partileder. Mange SPD-velgere, særlig til venstre i partiet, mener SPDs politiske profil til dels er visket ut etter mange års sentrumsorientert samarbeid i storkoalisjon med CDU/CSU. Både sosialdemokratene og Unionen har i stor grad kjempet om det samme, moderate velgersegmentet. CDU har i større grad enn SPD lyktes med å vinne dem. Vinnerformelen kan noe forenklet oppsummeres i to ord: Angela Merkel.

Det store spørsmålet er nå hvor lenge SPDs regjeringsdeltakelse holder. Det er sannsynlig at SPD er nødt til å fremstå som et tydeligere alternativ til CDU hvis partiet skal lykkes i å snu skuta.

Det er verdt å merke seg at den sammen Spiegel-undersøkelsen fant at 57 % av SPDs velgere nå mener at det ville gagne partiet å bryte ut av koalisjonen med CDU/CSU.

Den negative trenden vil antakelig vedvare så lenge SPD ikke presenterer et alternativ som oppfattes som reelt av velgermassen. Å stake ut en ny kurs må nødvendigvis innebære å flytte seg til venstre i politikken, da CDU som nevnt har vist seg dyktigere til å fange velgerne i sentrum.

Deler av SPD har flere ganger fremmet krav om å gå ut av storkoalisjonen, akseptere tapet i oppslutning, og definere et helt nytt politisk prosjekt. Akkurat nå finnes det enkelte, små indikasjoner på at partiet kanskje er i ferd med å gjøre nettopp dette.

Går mot venstre

Både Unionen og SPD har relativt nylig vedtatt politikk som trekker dem ytterligere i hver sin retning. Unionen har stilltiende forkastet mye av Merkels flyktningpolitikk, mens SPD på sin side har forkastet sosialpolitikken Agenda 2010.

Sistnevnte, som i sin tid innført under den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder, besto av harde reformer (blant pensjonskutt) som skulle stimulere til vekst. Nå har SPD i stedet vedtatt omfattende og kostbare planer om en velferdsstat, tydelig inspirert av de nordiske landene. SPDs plan omfatter blant annet økte pensjoner, økte trygder og borgerlønn. I en tid der veksten i tysk økonomi er avtakende, med prognoser på kun 0,8 % vekst i 2020, vil SPDs nye velferdsstatskonsept Sozialstaat 2025 bli en ganske lite svelgbar kamel for fiskalkonservative CDU’ere.

Begge partier har altså gjennomført tydelige og viktige retningsvalg. De vil enklere kunne vinne velgere på hver sin fløy, samtidig som det utvilsomt har blitt vanskeligere å regjere sammen. Ingen av partiene har forankret sin nye politikk hos koalisjonspartneren.

Akkurat nå er det en del som tilsier at SPDs vilje til å sitte i koalisjon ikke holder til neste forbundsdagsvalg, som finner sted høsten 2021. Kostnaden er i ferd med å bli for høy.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden