Mediekritikk

Kommentatoren som overdommer

Dagsrevyen forteller at Høyres Henrik Asheim vil bygge ut flere vassdrag. Deretter presenterer Dagsrevyens Magnus Takvam motargumentene. OPPDATERT med svar fra Takvam.

Dagsrevyen forteller at Høyres Henrik Asheim vil bygge ut flere vassdrag. Deretter presenterer Dagsrevyens Magnus Takvam motargumentene.

Henrik Asheim leder et programutvalg i Høyre som utvikler ny politikk innen klima og miljø. Ett av hans forslag er å bygge ut mer vannkraft, også store prosjekter som Vefsna og Gaular. Dette blir presentert i NRK Dagsrevyens første innslag om saken i går, der han også får argumentere for hvorfor dette er nødvendig: Av og til må man prioritere klimahensyn fremfor naturvern. Og hans argument om at dette vil gi eksport som kan erstatte kullkraft i Europa kommer frem.

Høyres samarbeidspartner Venstre avviser det hele blankt, mens KrF er villige til å snakke om endringer. Så langt alt vel. Det er også greit at Dagsrevyen begynner og slutter innslaget med postkortinnslag fra fosser, tonesatt til nasjonalromantisk musikk. Det er tross alt også dette det dreier seg om. (Asheim har selv ikke brukt uttrykket postkortmotiver).

Problemet er oppfølgingen, der NRKs egen Magnus Takvam kommenterer. Det er kutyme, og en god regel, at slike kommentarer der Dagsrevyens egne folk får være ”overdommer”, holder seg til politisk realisme, hva andre partier mener, muligheten for å få gjennomslag, påvirkning på samarbeidsklima og lignende. Takvam pleier å være flink til å holde seg til dette, og begynner også der denne gangen – at forslaget er overraskende og kontroversielt og trolig ikke blir vedtatt slik at Høyres landsmøte. Han sier også at verneplanene for vassdrag nærmest er å anse som hellige.

Men resten av innslaget består i en opplisting av hvorfor dette er dårlig politikk. Takvam blir deltaker i debatten med Asheim, uten at Asheim er i studio.

Takvam viser først til noen han har snakket med i Høyre som sier at ”vi har nesten 400 vernede vassdrag i Norge, trenger vi 400 nye Altakonflikter?”

Ingerid Stenvold spør om man ikke må ta slike konflikter for å komme i gang med det grønne skiftet. Takvam bekrefter at mange er enig i det, men argumenterer med at det er mulig å løse dette uten å gå til det han kaller ”den typen drastiske skritt”.

Så trekker han frem et vanlig brukt argument mot vannkraftutbygging, og gjør det til sitt eget, nemlig at vi har et stort kraftoverskudd i Norge. Takvam sier at dette er på 30-40 TWh i året. (Dette er for øvrig galt. I et normalår er nettoeksporten langt mer beskjeden, men dette svinger betydelig fra år til år, og nettoeksporten lå i 2014 og 2105 høyt, ca 15 TWh. Statnetts og NVE prognoser fra 2015 tilsier kraftoverskudd på ca 11 TWh i 2020 og 2030 (se s. 56). Det finnes både høyere og lavere anslag, men det er nok balansen i et samlet nordisk marked Takvam her sikter til.)

Og dersom noen fremdeles skulle være i tvil, stiller Ingerid Stenvold til slutt spørsmålet: ”Er det andre motargumenter enn det klassiske naturvernargumentet”?

Det gir Takvam anledning til å trekke frem at tilgang til mer vannkraft kan dempe presset for energieffektivisering ved å bedre tilgangen til billig kraft. Dessuten økonomien – kraftprisene er i dag lave, og mange mindre prosjektet blir ikke bygd ut fordi de ikke er lønnsomme nok.  (Men Asheim har jo ikke tenkt å pålegge noen å bygge ut ulønnsom vannkraft).

Det er liten tvil om hva NRK Dagsrevyen mener om Asheims forslag. NRK er ikke tjent med det.

Se svar fra Takvam i kommentarspalten under. 

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord. 

Bli abonnent!

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden