Senterpartiets 1. kandidat i Oslo:  – Rødt og blått fungerer ikke for å plassere Senterpartiet 

Torbjørn Røe Isaksens drømmer om et borgerlig Senterparti. Partiets 1. kandidat i Oslo, Bjørg Sandkjær, velger helst samarbeidspartnere ut fra sak og ikke ideologi. 

Publisert   Sist oppdatert

Senterpartiet har vært tro mot venstresiden i politikken i nesten 30 år, men i den siste utgaven av Minerva forteller næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om en oppdagelse han har gjort på sine reiser rundt i vårt langstrakte land: At det finnes et borgerlig og konservativt Senterparti der ute. 

«Det skjer overraskende ofte at jeg treffer senterpartister som får meg til å forstå hvordan Høyre og SP faktisk kunne sitte i regjering sammen i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 90-tallet», skriver Isaksen i spalten sin, som har fått overskriften «Drømmen om et borgerlig Senterparti»

I Oslo ligger Senterpartiet an til å kunne havne på vippen mellom rød og blå side etter valget. I flere målinger er Sp inne med én representant i bystyret. Ifølge Aftenpostens juni-måling har borgerlig og rødgrønn side til sammen 29 representanter hver. Da vil Bjørg Sandkjær avgjøre hvem som får flertall. 

Til Aftenposten sier Senterpartiets stortingsrepresentant Kjersti Toppe at de vil bruke den makten til å redde Ullevål sykehus fra nedleggelse, og at denne saken alene kan få dem til å vrake samarbeidet med venstresiden. 

Ullevål viktigst

Senterpartiets førstekandidat i Oslo, Bjørg Sandkjær, bekrefter overfor Minerva at å beholde Ullevål Sykehus har høyest prioritet. 

– Det er først og fremst sakene som avgjør hvilket byråd Senterpartiet vil støtte, og vi har sagt at Ullevål sykehus er den viktigste saken for oss. 

– Ifølge Torbjørn Røe Isaksen er borgerlig samarbeid et naturlig valg for Senterpartiet ut fra partiets røtter og tradisjonen. Hvordan stiller Senterpartiet seg til dette her i Oslo?

– Tradisjonelt har jo Sp stått for en grønn politikk, og vi mener man kan snakke om tre, ikke to poler i norsk politikk: en rød, en blå, og en grønn pol. I den enkelte kommune vil det gi forskjellige samarbeidskonstellasjoner. I mange kommuner kan røde og blå partier finne sammen, og grønne partier samarbeider med både rødt og blått. 

– Passer Senterpartiet bedre på borgerlig enn rødgrønn side? 

– Tradisjonelt har Senterpartiet en del felles med borgerlig side – som at vi er mer positive til privat initiativ og eiendomsrett enn venstresida tradisjonelt er. 

Men Sp er også mer villige til å styre både kapital og marked for å få gode samfunn og velferd til alle, så der er de mer på linje med venstresiden, mener Sandkjær. 

Artikkelen fortsetter under lenken.

https://www.minervanett.no/ren-bloff-om-ulleval-sykehus/

Vanskelig å plassere

Også i utenrikspolitikken er Senterpartiet vanskelige å plassere: 

– Vi legger vekt på NATO som viktig samarbeidspartner, det er kanskje mer borgerlig, men vi er motstandere av EØS-samarbeidet fordi vi vil bevare mest mulig demokratisk, nasjonal kontroll over egne naturressurser og egen politikk for områder som arbeidsliv. 

– Jeg synes derfor egentlig ikke at den tradisjonelle delingen mellom rød og blå fungerer særlig godt for å plassere Senterpartiet, sier Sandkjær. 

Men hvorfor har Sp sentralt vært såpass skeptiske til borgerlig samarbeid når det fungerer mange steder?  

– Det er Senterpartiet sentralt bedre plassert til å svare på. Men sentraliseringen og den kommunale stordriften til dagens blå regjering er en direkte motsats til Sps ønske om å fremme desentralisering og lokaldemokrati, mener hun.

Sandkjær er redd for at når vi nå får færre mennesker med erfaring fra kommunestyrer, vil noe av forståelsen for vanskelige politiske valg forsvinne. 

– Det kan true noe av tilliten til våre folkevalgte. 

Bygdekonservatisme

I spalten sin påpeker Torbjørn Røe Isaksen at når man gradvis har latt bondens private eiendomsrett bli underlagt departements- og direktoratstyre fra Oslo, har man også gjort landbruket til en av våre mest gjennomregulerte sektorer. Han spår at mange senterpartister vil si omtrent ordrett det som Sandkjær sier, nemlig at Høyre er spist av sentraliseringsiver og markedsliberalisme.

Likevel er det mange senterpartister rundt i Norges land som har fortalt næringsministeren at de trives best i borgerlig selskap. Isaksen mener det skyldes at norsk konservatisme tradisjonelt har to grener: Den ene er en urban, liberal, rettsstatsorientert bykonservatisme – som Høyre har sprunget ut av. Men det finnes også en rotfestet, norsk bygdekonservatisme. På sitt beste forener den reform og tradisjon. På sitt verste er den vulgærnasjonalistisk, bakstreversk og mener endringer kan stanses snarere enn håndteres, skriver Isaksen i Minerva. 

– Er det riktig i dine øyne at Senterpartiet er tuftet på en konservativ tradisjon, altså det vi tenker på som bygdekonservatisme? 

– Jeg er litt usikker på om vi kan snakke om «bygdekonservatisme» som et samlebegrep – er det noe norske bygder har felles, så er det at de er forskjellige, understreker Sandkjær. 

– Hvis «forandre for å bevare» er en konservativ grunnplanke, kan kanskje omstillingene som norske bygder går gjennom knyttes til konservatismen. 

Men helt overbevist er hun ikke: 

– Jeg synes ikke det blir helt riktig likevel. Mange bygder og lokalsamfunn har utviklet seg på turisme, nye næringer, nye produkter, digitale løsninger. De er svært fremoverlente for å finne nye løsninger for sine lokalsamfunn. Senterpartiet mener at de beste løsningene finnes lokalt, og at det skjer så mye innovasjon i bygde-Norge bekrefter nettopp det.