Kultur

«Komponistene og de pedagogiske miljøene snakker forbi hverandre»

På bildet: Komponistene Eivind Buene, Jan Erik Mikalsen og Øyvind Torvund.

Komponistpris-vinnere tror det skrives mer ny musikk for barn og unge enn det som når frem til barna.

Mens det før var en naturlig del av en komponists virke å skrive musikk for barn og amatører, er det i dag et fåtall av norske komponister innen kunstmusikktradisjonen som skriver for disse målgruppene. Det viser Minervas gjennomgang av Kulturrådets tildelingslister og utgivelser fra forlagene.

Musikkpedagogene trekker frem flere forklaringer:

At det er mindre penger å tjene på slike verk enn andre – delvis fordi Kulturrådet ikke støtter prosjekter til opplæring – og at de som skal lære, er mer interessert i populærmusikken.

Kanskje undervurderer også mange hva barn og amatører kan få til, forteller komponist Alwynne Pritchard til Minerva.

Vi har spurt de siste vinnerne av Edvard-prisen, TONOs prestisjefylte komponistpris, om de har skrevet for disse målgruppene – og i så fall hvorfor eller hvorfor ikke.

Øyvind Torvund, som med Edvard-pris fra 2017 er den ferskeste prisvinneren, er en av dem som ikke har skrevet for barn og amatører.

Han begrunner komponistenes valg med at den vanligste måten å jobbe med barn på i dag er blitt prosjekter der barn komponerer selv:  

– Altså prosjekter der en kan jobbe intuitivt med elektronikk og lydforming. Dette skaper jo ikke så mange håndfaste verk, og er derfor kanskje vanskelig å følge opp og gjenskape, mener Torvund.

Vegrer seg

– Jeg skulle absolutt tro at det ville være behov for flere eksperimentelle og alternative komposisjoner for amatører, men det kan være at komponister vegrer seg fordi det er vanskelig å lage noe som er enkelt og bra.

Torvund understreker at når det kommer til modernisme og tolvtonemusikk for barn, er det forståelig at dette ikke er så vanlig i dag:

– Jeg har selv spilt Finn Mortensens «12 små tolvtonestykker for barn», og det blir en slags modernisme-misjonering rettet mot barn.

Barn og amatører mister kontakten med kunstmusikken

Musikkglede viktig

Eivind Buene, som fikk Edvard-prisen i 2015, har derimot skrevet både for barn og amatører og mener at det å spille og mestre et instrument er veldig viktig for å utvikle musikkglede, både hos barn og voksne.

– Barn er ofte veldig åpne for klanger og lyder som voksne kan ha vanskeligere for å forholde seg til, sier Buene.

– Jeg har både skrevet et sett pianominiatyrer for amatører og et verk for strykeorkester, hvor jeg jobbet med å få frem de samme klangen som jeg skriver for profesjonelle sammenhenger.

Ungdomsorkesteret fikk et veldig bra resultat, understreker Buene.

Krever spisskompetanse

– De eksperimenterende komponistene i dag arbeider ofte tverrkunstnerisk, med et mer performance-basert uttrykk, eller med instrumentalteknikker som krever spisskompetanse med tanke på klangbehandling og nye spilleteknikker, sier Buene.

Buene tror denne musikken må tilrettelegges på en litt annen måte enn musikk som forholder seg til mer tradisjonell instrumentbruk:

– Men man kan fint få barn og unge til å lage de utroligste lyder på instrumentene sine, det krever bare litt fantasi – både fra komponist og fra spillelærerer og dirigenter.

Lite ny musikk for barn og amatører: – Mange undervurderer hva de kan få til, sier komponist Alwynne Pritchard

Like komplekst

Jan Erik Mikalsen, som fikk Edvard-prisen tilbake i 2013, har skrevet flere verk for brassband som hovedsakelig består av amatører.

– Jeg gjorde ikke noe spesielt forskjell på hvordan jeg skrev da – musikken var like kompleks og besto av like mange kvarttoner, for å bruke det eksempelet, sier Mikalsen.

Han tror de aller fleste skriver kammermusikk både for amatører og profesjonelle, fordi det å skrive for et stort apparat er det sjelden man får muligheten til.

– Hvis man leter gjennom katalogene, finnes det nok av musikk som hverken er for vanskelig eller utilgjengelig, hva nå enn utilgjengelig betyr, sier Mikalsen, som  synes norske musikkskoler, utdanningsinstitusjoner og amatørmiljøer bør ha et ønske og ansvar for å bestille ny, norsk musikk:

–  Komponistforeningen har akkurat startet med å gi ut priser for beste fremførte norske verk under NM i kor, janitsjar og brass for å fremheve de som faktisk spiller ny norsk musikk og øke bevissheten omkring ny norsk musikk blant de yngre, sier Mikalsen.

Snakker forbi hverandre

Kanskje finnes det flere alternativer til de gamle klassiske perlene enn mange musikkpedagoger og amatørmusikere tror?

Eivind Buene mener det stadig dukker opp nye initiativer hvor det skrives ny musikk for barn og unge, og for amatører.

– Men så er spørsmålet om denne musikken når ut til de gruppene den er skrevet for. Her har jeg en følelse av at komponistene og de pedagogiske miljøene av og til snakker litt forbi hverandre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden