Institusjonen er avhengig av personen

Andresens forsvar av L’Ancien Régime er i utakt med tiden. Monarkiets fremtid i Norge og Europa er avhengig av noen få enkeltpersoner.

Publisert Sist oppdatert

I sedvanlig monarkisk-aristokratisk ånd ser Minervas redaktør Nils August Andresen i sin artikkel 22. februar mer til fortiden enn fremtiden i sitt forsvar av det norske monarkiet. Elefanten i rommet, som Andresen forsøker å skyve under teppet, er at Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburgs historiske legitimitet henger i en stadig tynnere tråd, som ikke vil holde.

I likhet med Andresen er jeg tilbøyelig til å ha pro-monarkiske grunnsentimenter - blant annet manifestert gjennom medlemskap i militærordenen til et kongehus i eksil. Men selv om vi skulle lengte tilbake til de aristokratiske glansdager da Voltaire holdt Frederik den store med opplyst selskap i Sanssouci og utvekslet vittige brev med Tsarina Katerina den store av Russland, helt fri fra bekymringer om å måtte generere leserklikk fra de proletære masser eller delta på Dagsnytt 18 sammen med uvaskede sosialister, så kan vi ikke stoppe, for ikke å snakke om å spole tilbake historiens klokke.

Monarkiet falt med første verdenskrig

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her