Konservatismens gjenferd

Det går et gjenferd gjennom den svenske samnfunnsdebatten: Konservatismens gjenferd.

Konservatismen er på alles lepper, i hvert fall i den twitrende klassen. Det er et gjenferd som får det til å gå kaldt nedover ryggen på så vel progressive kulturredaktører som sosialliberale lederskribenter. Fra å ha vært et skjellsord i de fleste svenske partier er det i dag i hvert fall tre svenske partier som betegner seg som helt eller delvis konservative: Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna – selv om det er en ulik form for konservatisme i de tre partiene.

Endringen i synet på konservatismebegrepet i den svenske borgerligheten skjedde i overgangen fra 1970- til 1980-tallet, da den nye liberalismen – nyliberalismen – kom til å ta konservatismens plass som den selvsagte høyreposisjonen i svensk politikk. Tidligere hadde det vært det konservative høyre som tok til orde for en begrenset stat og lave skatter, mens liberalisme betegnet mer av en sentrumsorientert ideologi i svensk politikk, det vi i dag kaller for sosialliberalisme.