Skyer i horisonten for toryene: Intervju med parlamentsmedlem Nicky Morgan

Det er ikke underlig at Det konservative parti (eller Tory-partiet) i Storbritannia står i en særstilling på høyresiden i verden. Hvis vi regner tilbake til dets røtter på 1600-tallet, er det verdens desidert eldste politiske parti. Også om vi nøyer oss med reetableringen av partiet som et «moderne» parti, tilpasset nyere valgsystemer og stiftet i 1834, er det blant de absolutt eldste.

Det er også et parti med en stolt historie, som favner skikkelser som Benjamin Disraeli, Winston Churchill og Margaret Thatcher. Også i dag nyter toryene flere rekorder i Storbritannia. Det er det største partiet målt i antall parlamentariske representanter, antall medlemmer og representanter i lokale styrer rundt i landet. Det er også landets mest suksessrike politiske parti målt i antall valgseire.

På mange måter har toryene ved flere kritiske tidspunkter i historien klart å gi konservatismen viktig modernisering. Disraelis visjon om «One Nation Conservatism» skulle kombinere bevaring av tradisjoner og institusjoner med tiltak for å bedre livsvilkårene for den jevne borger. I nyere tid, under statsminister David Cameron, ble slagordet «Compassionate Conservative» tatt i bruk, innenfor en lignende visjon. Britisk konservatisme har ikke henfalt til nasjonalistiske eksesser, slik den konservative tradisjonen har gjort i så mange andre europeiske land opp gjennom historien. Det gir britiske konservative selvtillit og stolthet, og har tjent som inspirasjon for mange i andre land.