Konservatismen og statsindividualismen

Abstrakte diskusjoner om konservativ ideologi (ja da, konservatismen er egentlig ikke en ideologi) er som kjent Minervas egentlige raison d’être. Det er noe både vi og ikke minst leserne simpelthen elsker, og ideelt sett skulle alle artiklene handlet om det.

Når det av uvisse årsaker likevel ikke er slik, koster vi det likevel på oss når anledningen byr seg ekstra godt. Det gjorde den i går i forbindelse med at tidligere Minerva-redaktør Torbjørn Røe Isaksen har skrevet en liten innføringsbok med tittelen Hva er konservatisme? Da var det bokbad, eller snarere debatt om boken og temaet i regi av Civita, med Kristin Clemet som ordstyrer og henholdsvis Isaksen, Erik Lunde fra KrF og Ola Borten Moe fra Senterpartiet i panelet. Bare hvite heterofile menn der, altså.

Selv om Høyre er det eneste partiet i Norge som omfavner konservatismebegrepet, er konservatisme slett ikke det samme som den politikken Høyre til enhver tid fører. De som lyttet til debatten, ble minnet på det, for eksempel når Isaksen sier at konservatismen tar utgangspunkt i de historiske og de nære fellesskapene, og at den ikke primært handler om marked og økonomi, men om kultur og verdier.