En anti-feministisk kristen-opprører

JAKTEN PÅ HØYREPOPULISMEN: – Mitt morshjerte, hele min grunnforståelse av livet og familien frontkolliderte med den sosialistiske, kjønnsnøytrale familiepolitikken, sier Lill May Vestly.

Publisert   Sist oppdatert

– Jeg er kristen. Klassisk kristen, ikke liberalteologisk. Jeg snakker om det i media. Så det er ikke så mange som ligner på meg.

Lill May Vestly har internalisert forfatter ingrid Viks ord om henne selv. I hennes bok om det nye norske kristen-høyre beskriver forfatteren Vestlys engasjement som essensen i en ny bevegelse hvor nye kristne stemmer reiser seg og tar til orde for familieverdier, etiske løsninger og valgfrihet.

– Hun har brukt ordet «kulturkriger» om meg og det synes jeg treffer meget godt, sier Lill May Vestly.

Det var ikke alltid sånn. Hun opplevde at skolegangen ble preget av radikale og sosialistiske holdninger.

– Jeg leverte datteren mitt i barnehagen da hun var ti måneder gammel. Hun gråt og gråt. Jeg gikk ut på parkeringsplassen, så gikk det opp for meg hvor galt dette var. Det ble et vendepunkt. Mitt morshjerte, hele min grunnforståelse av livet og familien frontkolliderte med den sosialistiske, kjønnsnøytrale familiepolitikken.

Vestly ombestemte seg. Hoppet av karusellen. Tok datteren ut av barnehagen. Ble hjemmeværende. Der kunne historien ha sluttet. Mange kvinner velger nemlig annerledes enn det moderne likestillingsidealet. Men de færreste snakker høyt om det.

Men det gjorde Lill May Vestly. I 2010 skrev hun en kronikk i Fædrelandsvennen, der hun beskrev bakgrunnen for egne valg:

«Kan dere hjelpe meg? Jeg har et Problem. Jeg er husmor på Sørlandet, og lurer på om jeg har valgt helt feil.»

Hun fortsatte med en radbrekking av kravet om at kvinner må komme seg fortest mulig ut i jobb etter å ha født barn.

«Den lange debatten i media om kvinnerollen, morsrollen og likestilling har vært en uangrepet tredve år gammel monolog styrt av elitekvinner i hovedstaden, hjernevasket av statsfeminismen.»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lill May Vestly er engasjert i familiepolitikk og kaller seg en klassisk kristen.
Lill May Vestly er engasjert i familiepolitikk og kaller seg en klassisk kristen.

Nedringt

Det ble en av de mest omdiskuterte kronikkene avisen har publisert. Hun forteller om å bli nedringt av journalister.

– Jeg opplevde at det var et følelsesmessig betent tema. Var tabu. En del bekjente trakk seg vekk, de synes det var for skummelt å stå for nærme meg.

Jeg opplevde at det jeg sa, var farlig og rokket ved 40 år med likestillingspropaganda. Så var det en gjenlevende mygg. Jeg reiste meg opp og bannet i likestillingskirken.

I dag er Vestly en profilert kritiker av feminismen som hun oppfatter preger store deler av norsk samfunnsliv.

– Jeg ble flasket opp med 70-tallsfeminismen og utsatt for propaganda gjennom hele skolegangen, som at det ikke finnes kjønn eller at gutter og jenter er helt like. Jentene i klassen skulle bli elektrikere og rørleggere, eller ta lang utdanning og bli noe stort. Samfunnet maste om pensjonspoeng, høy lønn og at man skal ha en fin tittel. Du skal dytte vekk alt som står i veien for din egen selvrealisering, og mann og barn er helt underordnet. Meningen med livet ble målt med noen veldig fattigslige variabler som representerer et smalt og trist menneskesyn.

Lill May Vestly fikk en streng, kristen oppdragelse, men løsrev seg i tenårene. I mange år var hun ikke-troende, før hun igjen ble kristen i godt voksen alder.

– Jeg gikk 20 år uten å ha tenkt på Gud. Det går helt utmerket å leve nesten hele livet uten å tenke på de tingene.

Da hun ble med på kristne møter og etter hvert fant igjen kristentroen, førte det raskt til et politisk engasjement. Hun ble hanket inn som hovedtaler på kristen-høyres årlige storsamling, Oslo Symposium.

– Jeg bare sa det jeg kjente i bånn av hjertet, forteller Vestly.

Kristen-kjendis

Deretter ble hun plutselig kjendis i kristen-Norge.

– De fikk meg til å reise rundt på turné i kristen-Norge og jeg ble invitert masse steder, hvor jeg fikk stående applaus og masse klapp på skulderen.

Noe gjorde henne likevel nedslått.

–  Det jeg oppdaget på den turen er at de ikke kan forsvare troen. Bibelens prinsipper for ekteskap og familie ligger i hjertet. Men de kan ikke forklare eller forsvare det.

I dag kaller hun seg et «barn» av Oslo symposium, bevegelsen som den kristenkonservative ukeavisen med Finn Jarle Sæle som redaktør har stått i spissen for. I Minerva har det blitt kalt en «valgkampforberedende konferanse for mammaaktivister, Israel-sympatisører og ytterliggående politikere på borgerlig side».

Artikkelen fortsetter under lenken.

 

Viktig

Lill May Vestly fnyser av kritikken.

– Det har betydd enormt, sier hun om å bli trukket inn som taler. Hvert år siden 2013 har hun vært på talerstolen. På VIP-rommet fikk hun møte kjendiser fra politikken og kristne sammenhenger.

– Det var stort og viktig.

Lill May Vestly mener Oslo Symposium er blitt en viktig drivkraft for det Ingrid Brekke i sin bok Guds lobby beskriver som et kristen-høyre preget av amerikansk retorikk.

Selv kaller hun Oslo Symposium er en nasjonal, konservativ verdimobilisering på høyresiden, med mål om borgerlig valgresultat som kan sikre individet frihet til å velge løsninger for eget liv.

– Det er klart at Oslo Symposium har blitt et lokomotiv. Det er ikke noen annen politisk arena for oss konservative kristne på høyresiden. Der knyttes det verdifulle vennskap.

Populismebegrepet er bare en hersketeknikk og ingenting annet.

– Er du inspirert av evangeliske kristne fra USA?

– Nei. Men jeg er fan av Trump. Og det har jeg vært hele tiden.

– Representerer kristen-høyre en form for populisme?

– Populismebegrepet er bare en hersketeknikk og ingenting annet. I likhet med alt det andre de kaller oss.

Hun mener at de hun kaller outsidere ofte presenteres negativt når de slipper til i de store mediene.

– Vi grilles som en samfunnsfiende, mens liberale grupper på venstresidenslipper unna kritiske spørsmål. Det er flokkmentalitet med lav refleksjonsevne, mot en innbilt fiende.

Ifølge Vestly dreier dette seg om utestengningsmekanismer, som særlig gjør seg gjeldende overfor det hun kaller «klassiske kristne».

–  Samfunnet har forlatt det kristne paradigmet, og vi står igjen i det. Det er nok ikke helt ulikt innvandrere som ser på dette vestlige, sekulariserte samfunnet.

Dette preger også medienes møter med de kristne. De forstår ikke hvordan det er å være en troende, mener hun.

– De tror at det å velge religion er som å ha et favorittband. Jeg opplever ikke at journalister er nysgjerrige på min tro.

– Jeg oppfatter journalistene som skammelig kunnskapsløse. Problemet er at de er så ubevisst på eget ståsted. De tror selv at de representerer et objektivt ståsted med vitenskapen på sin side.

– Men det må vel være lov å være sekulær?

– Ja, de må få lov til å si hva de mener. Men de har ikke lov å tvinge sin sekularisme på oss.

Mange kristne opplever hun som alt for forsiktige. Lill May Vestly forteller om en gudstjeneste da hun hadde blitt kristen. Pastoren snakket om misjonsbefalingen og at Gud hadde en plan for livet hennes.

«Gå ut og gjør alle folkeslag til dine», heter det i skriften.

Men kristenfolket er blitt sittende på bedehuset med kaffekoppene sine, mener Vestly.

– Selv når de snakker sammen, er de nedtrykte og lavmælte. De er blitt mobbet til taushet og latterliggjort. De sitter inne i menighetene og ser på at det stormer utenfor.  Der inne er det fredfylt, så da er det best å holde seg der.

– Strukturene i kristen-norge hindrer også offentlige engasjement, fordi kristenlederne skjeler til medlemstallene og demper det som er kontroversielt for å hindre avskalling og oppløsning av enheten.

Hun mener dagens kristne mangler trening med møtet med vitenskapssamfunnet.

– Det vitenskapelige kravet undertrykker mange grupper i befolkningen. Det holder ikke å komme å komme til torgs med sunt bondevett. Du må ha en doktorgrad eller presentere de ferskeste forskningsresultatene.

– Ellers blir du latterliggjort.


Les også de øvrige artiklene i denne reportasjeserien:

http://www.minervanett.no/jeg-en-hoyrepopulist/

 

http://www.minervanett.no/sinnet-i-ulveland

 

http://www.minervanett.no/bompengemotstanderne/

http://www.minervanett.no/veldig-spesielle-eller-veldig-vanlige-mennesker

* Artikkelforfatter Lars Akerhaug  bidro til boken »Der andre tier“» av Sylvi Listhaug, utigtt på Kagge forlag i oktober 2018.