Kultur

– Det konservative målfolket må skjerpe seg

– Jeg har aldri hatt behov for å bruke ord som ingen andre forstår, sier Knut Aastad Bråten i Syn og Segn.

– Ønsket om et mer konservativt nynorsk vil bare få enda flere til å mislike målformen, sier Knut Aastad Bråten i Minervas enquete om konservativ nynorsk.

«Då eg lærte kva eit meir konservativt nynorsk var for noko, fekk eg ei openberring», skriver Minervas Therese Sollien i dag i en sterk kjærlighetserklæring til den konservative nynorsken.

Sollien går til forsvar for ord som «snåvar» og «korkje» og mener at nynorsken har blitt for utvannet. Nå holder det å skrive ord som «eg» og «ikkje», og ellers skrive alle andre ord som på bokmål, men så blir målet likevel godkjent som nynorsk, skriver Sollien.

Bør nynorsken gå tilbake til sine røtter og skue mer tilbake mot det norrøne språket, eller bør det vær endringsvillig og ligne mer på bokmålet? Minerva spør et utvalg nynorskbrukere.

Det skal være lett å lese meg

– Ja, jeg kjenner meg litt igjen i Solliens kjærlighet til den konservative nynorsken, innrømmer Jens Kihl, nestleiar i Noregs Mållag og politisk journalist i Klassekampen.

– Jeg skrev mer konservativt da jeg begynte å skrive nynorsk, forteller han. – Men etter hvert har jeg begynte å skrive en mer midtlinjenynorsk, blant annet fordi jeg ønsker at det skal være lett å lese meg. Nå får jeg ofte høre at nynorsken min er god å lese, sier Kihl.

– Selv finner jeg stolthet i å være en av veldig få politiske journalister som bruker nynorsk, forteller Jens Kihl i Klassekampen.
– Selv finner jeg stolthet i å være en av veldig få politiske journalister som bruker nynorsk, forteller Jens Kihl i Klassekampen.

Foto: Noregs Mållag.

Kihl er ikke enig med Sollien i at nynorsken har blitt mer utvannet de siste årene.

– Sollien tar faktisk feil. I 2002 opphevet man samnorskvedtaket. I stedet skal nynorsk og bokmål bli normert på selvstendig grunnlag, og rettskrivingen i bokmål og nynorsk nærmer seg hverandre ikke lenger. For eksempel taper de radikale formene kraftig terreng i bruken av bokmålet.

– Sollien ble stolt først da hun fant fram til den konservative nynorsken. Hva tenker du om det?

– Det er fint. Selv finner jeg stolthet i å være en av veldig få politiske journalister som bruker nynorsk, og at jeg ser at sakene mine likevel blir lest og referert og kan sette agendaen i Norge. Hvis jeg skriver gode saker, er det umulig å komme forbi dem selv om de er på nynorsk, svarer Kihl.

Les også Therese Sollien: Skriftemål frå ein konvertitt.

Et språk formet i sin egen rett

– Hvis det skal være noen vits i å ha både nynorsk og bokmål, bør målformene skille seg tydelig fra hverandre, sier Klaus Johan Myrvoll, språkviter og førstelektor i nordisk språk på Universitetet i Oslo.

Myrvoll er altså enig med Sollien. Han peker på at nynorsk er skapt for å markere en viss avstand til bokmål, og at målformen oppstod på samme måte som dansk og svensk, ved at nordiske dialekter ble utgangspunkt for nye skriftspråk.

– Kjenner du deg igjen i Solliens kjærlighet til den konservative nynorsken?

– Konvertitter har gjerne vært mer konservative enn de som har vokst opp med nynorsken, forteller Klaus Johan Myrvoll ved Universitetet i Oslo.
– Konvertitter har gjerne vært mer konservative enn de som har vokst opp med nynorsken, forteller Klaus Johan Myrvoll ved Universitetet i Oslo.

– Ja, jeg gjør det. Jeg lærte bokmål på skolen, men oppdaget tidlig at nynorsk var et helt eget språk med gamle drag tilbake til norrønt. Altså er jeg en konvertitt til nynorsk, slik som Sollien, og konvertitter har gjerne vært mer konservative enn de som har vokst opp med nynorsken.

Sollien skriver at man på skolen burde tenke på «nynorsk som mest like framandt som tysk» og dyrke det mer som et særegent språk. Myrvoll er enig. Mange elever ville satt pris på at man i større grad vektla egenarten til nynorsken, tror han.

– Lærerne må formidle at nynorsk er et språk i sin egen rett. Nynorsk er ikke like fjernt som tysk, men man bør undervise i det på samme måte som i et fremmedspråk. Særlig på Østlandet har det vært en tendens til at elevene bare lærer seg noen ord og former som skiller seg fra bokmål. Rent teknisk går det nok greit, men det fører ikke til noe aktivt forhold til nynorsken, sier Myrvoll.

Tradisjonell nynorsk fra teaterscenen

– Jeg forstår kjærligheten til en nynorsk med mer tradisjonelle former, sier Erik Ulfsby, som er teatersjef ved Det Norske Teatret.

Det er viktig at publikum også får høre nynorsk med eldre normeringsformer fra scenen, mener Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret.
– Det er viktig at publikum også får høre nynorsk med eldre normeringsformer fra scenen, mener Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret.

Foto: Siren Høyland Sæter / Det Norske Teatret.

Det Norske Teatret har et ansvar for å verne mangfoldet i det nynorske språket, sier Ulfsby, og han mener det er viktig at publikum også får høre nynorsk med eldre normeringsformer fra scenen.

– I teaterstykker som Edda av Jon Fosse, som har premiere 4. mars, og Haugtussa med Ane Dahl Torp, er det et poeng at språket står i stil med oversettertradisjonen og med Garborgs originalspråk.

Ulfsby mener imidlertid også at nynorsken må møte sin tid.

Det Norske Teatret må tenke på samme måte som Nationaltheatret, der det er stor forskjell på bokmålet i en André Bjerke-oversettelse av Shakespeare og Grønlandssūtraen, som ble satt opp i høst, sier han.

– Nynorsk er et språk som andre språk, og også nynorsk har utviklet seg, sier Ulfsby.

Hei og takk for at du leser Minerva! Vi har nettopp lansert denne nettavisen som fra et borgerlig ståsted skriver om politikk, kultur og andre viktige saker. Det er billig å abonnere, 49 kr. i måneden, og du kan gjøre det her!

De konservative må skjerpe seg

– Selv passer det meg best å skrive et nynorsk som ikke skiller seg så mye fra bokmålet, forteller Knut Aastad Bråten, redaktør for Syn og Segn og en av Norges mest sexy nynorskbrukere.

Antakelig har han og Sollien vidt ulike utgangspunkt for nynorskbruken, mener Aastad Bråten.

– Mitt inntrykk er at mange av dem som begynner å skrive nynorsk sent, ønsker å tydeliggjøre forskjellene mellom de to språkene gjennom bruk av et konservativt nynorsk. Språket blir slik et alvorlig og altomfattende identitetsprosjekt som opprettholdes gjennom bruk av sære og rare ord. Selv har jeg aldri hatt behov for å bruke ord som ingen andre forstår.

– Ville flere valgt nynorsk om man underviste en mer konservativ målform?

– Nei, og der må det konservative målfolket skjerpe seg. Ønsket om et mer konservativt nynorsk vil bare få enda flere til å mislike målformen. Jeg er redd for at nynorsk ikke får en lang framtid hvis den holdningen blir rådende, sier Aastad Bråten.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, mener heller ikke at flere ville valgt nynorsk om man underviste en mer konservativ målform.

– Jeg tror vi vil få mange forskjellige fortellinger om vi hører fra flere ulike nynorskbrukere, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
– Jeg tror vi vil få mange forskjellige fortellinger om vi hører fra flere ulike nynorskbrukere, sier Åse Wetås i Språkrådet.

Foto: Språkrådet.

– Jeg tror heller på å vise fram ulike måter å skrive norsk på samtidig med at elevene får en innføring i variasjonene i norsk talemål. Da blir ungene både bedre til å skrive hovedmålet sitt og mer tolerante for språklig mangfold.

– Sollien ble skikkelig stolt først da hun fant den konservative nynorsken?

– Det er hennes historie om møtet med nynorsken, men jeg tror vi vil få mange forskjellige fortellinger om vi hører fra flere ulike nynorskbrukere, sier Wetås.

– Det som er fint med nynorsken, er at det er rom for mange måter å skrive på, og at nynorsken kan være et hjem for mange, sier Synnøve Marie Sætre, leiar i Norsk Målungdom.
– Nynorsken kan være et hjem for mange, sier Synnøve Marie Sætre i Norsk Målungdom.

Foto: Norsk Målungdom.

Ikke to ulike versjoner av norsk

– Å si at nynorsk er utvannet fordi man liker de konservative formene best, er å rangere sitt eget syn på nynorsk over andres syn, sier Synne Marie Sætre, leiar i Norsk Målungdom. Hun reagerer på Solliens ønske om at den konservative nynorsken bør vinne fram.

– Det som er fint med nynorsken, er at det er rom for mange måter å skrive på, og at nynorsken kan være et hjem for mange. For noen kjennes de konservative ordene best, for andre de radikale.

– Burde man tenke på «nynorsk som mest like framandt som tysk», slik Sollien skriver?

– Jeg er enig i man bør se på nynorsk og bokmål som to ulike språk i stedet for to ulike versjoner av norsk. Bokmål og nynorsk har to ulike skriftkulturer og bygger på ulike verdigrunnlag, men at noe skal rendyrkes som et eget språk, betyr ikke at man må favorisere konservative former, sier Sætre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden