Spaltist

Kontainere for handicappede

Hadde vi sittet i rullestol kunne vi klart oss med halve takhøyden og vipps: Vi ville kunne bygget dobbelt så mange leiligheter på sentrale tomter og boligprisene hadde stupt, skriver Bjørn Hatterud.

Bilde: Pixabay

Hvordan hadde vi følt det om hver en leilighet som var normalt høy og hver en lysbryter vi møtte, var merket med ordet handicap?

Forleden gjorde jeg noe rart. Jeg ryddet. Effekten var forfriskende og uvant, og jeg endte opp med en leilighet med bedre plass og et mindre interessant inneklima. På veien ut med avfall klirret det friskt i glassflasker som jeg skulle putte opp i kontaineren som er plassert ute i borettslaget. En eller annen gang i vinterens mørke og tidens fylde har vi fått en ny kontainer. Den vi hadde, fungerte for så vidt godt nok, men noen der oppe i avfallshierarkiet hadde bestemt at vi trengte en ny en.

Denne nye kontaineren for glass og metall har to hull på siden, ett øverst og ett litt lenger ned.  Hullene er til for å klemme inn tomme flasker, glass og bokser.

Noen hadde angrepet kontaineren med grafisk design.

Det ekstra hullet litt lenger ned er et prisverdig tiltak. Jeg har sett min nabo Ester på 85 slite med å nå opp. Folk var gjerne litt mindre av vekst før i tiden, og Ester ble født før i tiden. Andre i borettslaget har leddproblemer og for dem er det sikkert en lettelse å slippe å måtte strekke seg for å bli kvitt tomhylsene fra vinmonopolet og etterlatenskaper fra tomatbønner og erter-kjøtt-og-flesk.

Så langt alt godt og prisverdig. Men så kommer den lille detaljen som ødelegger hele greia. Noen hadde angrepet kontaineren med grafisk design. Kontaineren er selvforklarende, det står ikke glass og metall på siden av den, men det er bilder av glass og bokser. I tillegg står det et obligatorisk infoskriv fra renovasjonsetaten om at hensetting av søppel ikke er lov, og et telefonnummer er oppgitt. Ved det nederste hullet står det trykt en logo av en person i rullestol. Og ordet handicap.

En funksjonshemmet som må kastes

Det nederste av de to hullene er altså ment for folk i rullestol. Det er merket med rullestol-logoen som vi alle kjenner fra parkeringsplasser. Og ordet handicap, sånn i tilfelle folk ikke får med seg poenget. Dette er problematisk på så mange måter at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.

For det første var min første assosiasjon da jeg så kontainerne, følgende: Om du kjenner en funksjonshemmet som ikke virker lenger og som må kastes, så har heldigvis renovasjonsetaten satt ut kontainere for slikt. Her kan funksjonshemmede bli kvernet opp, smeltet om og bli helt nye ting.

Å putte ordet handicap på en kontainer er i seg selv, ehh… hvordan skal jeg formulere meg – en smule taktløst. I de aller fleste totalitære regimer og massedrapssamfunn er det vi funksjonshemmede som går først i krematorieovnene og massegravene. Vi er skitten, det uønskede, det ulønnsomme og uproduktive. Sanden i maskineriet, femte hjulet på vogna. I en pågående debatt blant annet i Minerva diskuteres det heftig om hvorvidt funksjonshemmede og utviklingshemmede i det hele tatt kan oppnå et fullverdig og godt liv – om vi skulle være så heldige å bli født. Noe stadig flere synes at vi ikke bør.

Videre er begrepet handicappet en smule utdatert. De fleste av oss bruker gjerne begrepene funksjonshemmet og funksjonsnedsettelse. Og her skal vi ha tunga litt rett i munnen i omgangen med begrepene. Jeg mener ikke å slenge meg på den populære konkurransen blant minoriteter om å være mest mulig krenket i møte med uheldige begreper, men det er et praktisk poeng å bruke de riktige ordene her. La meg forklare.

Funksjonshemninger er utenfor kroppen

Jeg har funksjonsnedsettelser. Jeg har lammelser, en form for ryggmargsbrokk, nerveskader, ortopediske skader, en fot som er nagla fast. Jeg går på medisiner og har en del arbeid med kroppen min. Alt dette er i grunnen privat. Dette er funksjonsnedsettelser. De er ikke i seg selv nødvendigvis noe problem, utover at de stjeler mye tid og krefter fra livet mitt.

Funksjonshemmingen ligger altså i en kultur og et samfunn som ikke er tilrettelagt for at jeg kan fungere.

Så funksjonsnedsettelsen er det som sitter i kroppen. Funksjonene er nedsatt, eller annerledes. Men det gjør ikke meg funksjonshemmet. Jeg er ikke hemmet fra å fungere på normalt vis i samfunnet av dette, utover det at min arbeidskapasitet er nedsatt. Men i møtet med en trapp eller manglende parkering til bilen min blir jeg funksjonshemmet. Er trappa tung nok, eller jeg må gå langt nok fra parkeringsplassen, gjør dette at jeg ikke får gjort det jeg skal. Jeg blir hemmet i å fungere. Funksjonshemmingen ligger altså i en kultur og et samfunn som ikke er tilrettelagt for at jeg kan fungere.

Funksjonshemningene er noe man møter utenfor sin egen kropp. Om en person i rullestol blir møtt av en stor trapp og ingen bærehjelp, så blir vedkommende funksjonshemmet. Personen får ikke gjort jobben sin, eller det nå vedkommende var der for å utføre. Med noen få grep og tilrettelegginger forsvinner funksjonshemningen og den funksjonshemmede blir en person på lik linje med alle andre. Funksjonsnedsettelsene vil fremdeles være der, men vedkommende er ikke funksjonshemmet lenger.

Da renovasjonsetaten satte opp sine kontainere for glass og metall, var dette et prisverdig grep for å fjerne en funksjonshemning som den gamle kontaineren medførte: At de som satt i rullestol ikke fikk levert glass og bokser til gjenvinning. Med disse nye hullene nede på kontaineren slapp rullestolbrukere unna en situasjon der de var funksjonshemmede. De skulle få fungere på lik linje med alle andre.

Intensjonen er stikk i strid med designet, der det poengteres at det litt lavere hullet på kontaineren er ment for folk i rullestol. Dermed valgte renovasjonsetaten å stigmatisere de som bruker det nederste hullet på kontaineren. De påpeker at disse ikke bare sitter i rullestol, men at de er handicappet. Man stempler brukerne av det nederste hullet i kontaineren med ord og bilde.

Men, vil noen innvende, hva er nå problemet med dette at man brukte et feil bilde og et utdatert ord? Hva er det han derre Hatterud surver over denne gangen? Jo – altså: Ordet har jeg allerede påpekt. En person i rullestol har endret funksjonsevne sammenlignet med snittet i befolkningen. Men dette gjør ikke vedkommende funksjonshemmet. Det er samfunnet rundt som innfører funksjonshemningene. Og bildet? Det er i beste fall misvisende.

Hva er det han derre Hatterud surver over denne gangen?

Det finnes allerede flere rullestoltyper i markedet som tillater brukeren å stå oppreist i kortere eller lengre perioder. Slike vil vi komme til å se flere av. Etterkrigsgenerasjonen er i ferd med å bli gamle, og mange av dem vil oppleve å få funksjonsnedsettelser. Denne generasjonen har fått alt servert på sølvfat, gratis utdannelse, boliger som kostet nada, lønnsøkninger hvert år, en velferdsstat og trygdeordninger som fanget dem opp hver gang.

En generasjon som krever mer

Dette er en generasjon som samtidig har forventet å kunne gå på konserter, festivaler og fylla gjennom ungdom, voksenliv, middelalder og tidlig geriatri og de vil aldri slutte med dette. En forfengelig generasjon som innførte masseforbruket til samfunnet, vil aldri slutte å ta seg ut og å ta seg bra ut. Denne generasjonen vil ikke finne seg i å bli redusert til «handicappet». Vi vil få en revolusjon i hjelpemidler, interiørarkitektur, gatelegemene, kollektivtrafikken og det offentlige rom. Etterkrigsgenerasjonen vil kreve det og få det. For de er betalingsvillige.

En annen ting som gjør bildet av rullestolen misvisende, er at de som vil bruke det nederste hullet i kontaineren ikke nødvendigvis vil sitte i rullestol. Jeg nevnte min nabo Ester på 85 og naboer med leddproblemer. Det er mange av oss som vil finne det mer behagelig å stappe en flaske rett inn, istedenfor å løfte på armen. Det kan være mange årsaker til dette, folk har ulike kropper og ulike måter å bruke den på. Noen av oss har funksjonsnedsettelser som gjør at vi bruker kroppen annerledes. Andre har en kropp som skiller seg ut på andre måter, det kan være ulike vondter, kroppslengdevariasjon eller annet jeg ikke en gang kommer på.

Vi er i en fantastisk tid der folk i ulike aldersgrupper tangerer hverandre i kulturelle preferanser, der mangfoldet i samfunnet ikke oppstår i horisontale lagdelinger i alder, men i vertikale, radiale, horisontale, bølgete og uforutsigbare skillelinjer på kryss og tvers. Og ulike folk fungerer ulikt. Folk er forskjellige, ulike individer har ulike behov og ønsker. Et samfunn som virkelig tilrettelegger for dette, stempler ikke brukere av ulike alternativer ulikt. I et godt fungerende samfunn som tar mangfoldet på alvor, vil man ikke stemple folk med ulike behov som handicappede. Man legger til rette for en mengde funksjoner og holder kjeft om folk velger annerledes enn det store flertallet.

For det er en gang slik at det er enorme forskjeller i funksjonalitet også blant såkalt funksjonsfriske. Det er samfunnet og kulturen vi lever i som deler opp i normalt og unormalt, frisk og sykt, vanlig og handicap. Og ofte henger ikke disse skillene sammen med funksjonsgrad i det hele tatt.

For hvor handicappede er ikke vi som går rundt på to bein. Vi som trenger så høye rom å bevege oss rundt i for å komme oss rundt. Hadde vi sittet i rullestol kunne vi klart oss med halve takhøyden og vipps: Vi ville kunne bygget dobbelt så mange leiligheter på sentrale tomter og boligprisene hadde stupt. Men takket være at vi gående trenger så sabla mye plass, blir leilighetsprisene så høye.

Hvor handicappede er ikke vi som bruker øynene for å se, som er avhengige av at det lyses opp over alt hvor vi er. En minoritet blant oss klarer seg helt fint uten denne tilretteleggingen: De blinde. En som er blind trenger jo ikke lys inne. Vi som trenger å bruke øynene for å bevege oss rundt, eller for å lese legger igjen et unødvendig stort karbonfotavtrykk. Vi er en stor utgiftspost og medfører masse ekstra arbeid.

Hvordan hadde vi følt det om hver en leilighet som var normalt høy og hver en lysbryter vi møtte, var merket med ordet handicap?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden