Kriselover bør lages i normale tider

Myndighetenes håndtering av den pågående koronakrisen diskuteres nå løpende. Det er ekstraordinære tider, og de siste par ukene har det også blitt rullet ut ekstraordinære tiltak på løpende bånd. Det gjelder ikke minst den rettslige håndteringen av krisen. 24. mars ble den såkalte koronaloven endelig vedtatt av Stortinget. Loven er en sektorovergripende fullmaktslov som gir regjeringen hjemmel til å fastsette forskrifter for å håndtere utbruddet av Covid-19. Det opprinnelige lovforslaget fra regjeringen ble kritisert av både opposisjonen og en rekke jurister for å være for vidt utformet. Etter at Stortinget gjorde flere endringer, er det fortsatt snakk om en vid forskriftshjemmel, men den er strammet inn på viktige punkter. Et samlet storting stilte seg bak loven, og det har også vært lite kritikk av den vedtatte kriseloven fra andre hold.

Det er naturlig at et forslag om å gi regjeringen vide fullmakter til å vedta lover og forskrifter uten å gå veien om Stortinget, møter kritikk. Det ville være urovekkende om det ikke var debatt om denne typen tiltak. Men selv om det har vært diskusjon om hvordan en fullmaktslov for koronakrisen burde utformes, har det samtidig vært nærmest unison enighet om at det er behov for en slik ekstraordinær hjemmel i den situasjonen vi nå er i. «Landet befinner seg i en type krisesituasjon som lovgivningen generelt ikke har tatt høyde for», konstaterte en samlet «koronakomité» på Stortinget i innstillingen om koronaloven.

Lovgivning burde vært på plass forut for krisen