KOMMENTAR

Erna Solberg og Bent Høie på pressekonferanse om koronautbruddet 24. mars 2020.

Hva er strategien?

Nordmenn har begrenset smitten mer enn de fleste så for seg. Paradoksalt nok gjør det veien fremover mer usikker.

Publisert Sist oppdatert

Svært mange lurer på hva som er regjeringens strategi gjennom koronakrisen. Skal vi oppnå flokkimmunitet? Skal vi utrydde viruset og stenge grensene? Venter vi på en vaksine? Hva gjør vi hvis det kommer en ny bølge?

Mitt klare inntrykk er at regjeringens opprinnelige strategi var en variant av det Folkehelseinstituttet har kalt «brems». Tanken var at epidemien ikke ville ta slutt før det var nok naturlig immunitet i befolkningen, og at det etter all sannsynlighet ville skje lenge før en vaksine kom. Langvarig nedstenging av landet for å utrydde viruset i Norge ville være en mye større katastrofe enn epidemien, og i alle tilfeller ingen løsning så lenge det fortsatt fantes et sted der ute i verden. Før eller siden, og antagelig før, ville det komme tilbake, og epidemien ville blusse opp igjen og stille oss overfor samme problem.

«Brems» innebar dermed at det primære målet var å holde epidemien innenfor helsevesenets tåleevne. Bent Høie sa tidlig at målet var at ingen skulle dø fordi de ikke fikk helsehjelp. Når regjeringen kom med så kraftige tiltak som den gjorde 12. mars, var det fordi man var usikker på tre viktige forhold: For det første hvor langt smitten var kommet i Norge, for det andre hvor stor andel av de smittede som ville trenge helsehjelp og for det tredje hvor godt tiltakene ville virke. I en usikker situasjon ønsket man også å kjøpe seg tid, både for å få vite mer, og for å ruste helsetjenesten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS