SPALTIST

I Norge har utsiktene for en Dommens dag eller revolusjon vært dårlige. Men nå har et virus klart å få til det verken Gud eller Marx har klart. Pandemien har revet i stykker vår hverdag, skriver Arild Pedersen.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe... med en pandemi

Men hverdagen kommer tilbake, og apokalypsen avlyses.

Publisert

De fleste mennesker i Norge synes de har det godt. De synes den pågående pandemien og dens restriksjoner først og fremst er en plage, en uleilighet, hvis ikke de selv eller noen av deres kjære er i risikogruppen. De har bare ett ønske, nemlig at pandemien skal gå over, slik at man endelig kan vende tilbake til den gode gamle normale hverdagen.

For mange er Utopia nå nettopp å gjøre det de gjorde før pandemien: Gå på kino og på restaurant og kafé, reise til Sverige, og dra på hytta. For ikke å snakke om å feire en fødselsdag. Ja, noen ser også fram til å kunne gå i begravelser. For hverdagen er hvor man ifølge de fleste mennesker i Norge har det godt, selv om det også klages en smule, og enkelte er litt stresset. Dette gjelder like mye for sosialdemokrater som for høyrefolk: Konservative middelklassereformister som de alle er.

Misnøye med hverdagen

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS