KOMMENTAR

Slutt å se på tall for registrerte smittede!

Hundretusenvis av nordmenn følger daglige tall for registrerte smittede, utleder dødsrater, og kommenterer epidemiens gang. Det er bare egnet til forvirring.

Publisert Sist oppdatert

«En svært liten andel koronasmittede dør i Norge sammenlignet med andre land» kunne vi lese som en overskrift på nettstedet med det i denne sammenheng sterkt misvisende navnet Forskning.no.

Ingressen lyder: «Norge har til nå 0,45 prosent dødelighet blant koronasmittede. Det er veldig lavt sammenlignet med flere andre land der smitten er nokså utbredt. Hvorfor?»

Her gjør Forskning.no to alvorlige feil.

For det første: Tall for registrerte smittede har ikke lenger noen som helst sammenheng med det reelle tallet smittede. Folkehelseinstituttets (FHI) tall over registrerte smittede ved midnatt viste 3581 smittede. Dette tallet forteller oss nær ingenting. Vi har så langt ikke testet tilfeldige utvalg, men snarere etter skiftende behov hos pasienter og hos helsepersonell som har særskilt behov for testing. Det finnes derfor heller ikke noen grunn til å tro at utviklingen i andelen positive tester forteller oss noe spesielt vektig om den faktiske utviklingen av epidemien.

Leser man hele artikkelen på Forskning.no, kommer noe av dette frem: Vi får vite at vi har lavere dødelighet enn andre land fordi vi har testet flere. Det er isolert sett rett, selv om de 0,45 prosentene i denne sammenhengen dermed også er helt misvisende. Det trekkes også inn at vi har mindre problemer med resistente bakterier, som øker dødeligheten ved sekundærinfeksjoner. Det er forhåpentligvis sant, men datagrunnlaget for å si noe om dette, er enn så lenge ganske tynt, og bidrar ytterligere til å gi det misvisende bildet at forholdet mellom smittede og døde i Norge så langt er egnet til å si noe om dødeligheten i Norge.

Hva er realitetene?

FHIs eget anslag for reelt antall smittede 23. mars 13 100, mer enn fem ganger så høyt som det daværende antallet for registrerte smittede. En fremskriving av dette antallet ville innebære at det i dag er rundt 20 000 smittede. FHIs beregningen er basert blant annet på data for sykehusinnleggelser – og da selvsagt noen usikre anslag for hospitaliseringsrate. Inntil vi får gjennomført undersøkelser av representative utvalg av befolkningen som kan vise om noen er eller har vært smittet, vil den meningsfulle måten å si noe om størrelsen av epidemien på, være gjennom å se på utviklingen i målbare utfall – sykehusinnleggelser og dødsfall – og teste dette opp mot en modell.

Men, spør kanskje noen: Er ikke dette godt nytt? 17 dødsfall blant 20 000 smittede betyr jo at færre enn 1 promille dør?

Men her kommer den andre grunnen til at oppslaget på Forskning.no er sterkt misvisende: Det gir ingen mening å se på antall smittede i dag og antall døde i dag og så regne ut hva slags andel som dør. Det er ikke slik at man dør i samme øyeblikk som man blir smittet. Det er en inkubasjonstid før sykdommen viser seg, så utvikler symptomene seg og blir alvorlige, og mange får så behandling som holder dem i live i flere dager. De som er døde nå, ble sannsynligvis i gjennomsnitt smittet to-tre uker før de døde.

Hvis vi ser på FHIs tall for registrerte smittede for 17 dager siden – da de fleste av de som i dag er døde, allerede var smittet – var det bare 277 mennesker. Hvis dette tallet for smittede hadde gjenspeilet virkeligheten, ville det innebåret at 6,1 prosent døde. Heldigvis har vi all mulig grunn til å tro at det er galt – og at vi 10. mars i stedet allerede hadde flere tusen smittede.

Det er i grunn ikke så usannsynlig at vi vil ende med rundt 0,45 prosent døde. De to alvorlige feilene Forsking.no gjør i fremstillingen, kan ende med omtrent å nulle hverandre ut. Men selv om to vrange i dette tilfellet gir en rett, bør vi alle sammen snarest mulig slutte å bruke antall registrert smittede til å si noe klokt om koronakrisen.