DEBATT

Spådommer fra den sosiologiske krystallkule

Hva kan vi forvente oss på forskningsfronten etter korona?

Publisert

Noen mennesker har sine beste tider nå: Hva var det vi sa om at globalisering og forbruksjag ødelegger kloden! Nå får vi som fortjent! Vi andre som ikke helt tenker sånn, får holde ut og nøye oss med å gruble over fremtiden. I påvente av at det gamle gode borgerlige samfunn skal vende tilbake, har jeg kastet et blikk inn i den sosiologiske krystallkule. Ikke alt kan sees klart, dog noe er helt sikkert. Og det er følgende:

Forskerne kommer til å se budsjetter og muligheter. Noe om effekter av samhold og tillit? Forskningsrådet vil bevilge på dette – for hva jeg vet, har de gjort det alt. Statsvitere vil gruble over hva som skjedde med den nordnorske gjestfriheten under koronaen. Svaret blir at mange i nord oppfattet søringer som imperialistiske bedrevitere, så grensestengning var helt naturlig. Dessuten ble den samiske befolkningen helt glemt – denne gang også.

Mine kolleger sosiologene vil ha blikket for hvordan den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ble holdt utenfor og derfor ikke følte seg som en del av «det norske» eller «det såkalt norske», som det gjerne heter. Korona og sosial ulikhet blir minst tre doktorgrader i sosiologi. Undersøkt blir også hvordan de rike mennesker rømte til kaksehytter og fattigfolk satt igjen i trange leiligheter. Dessuten vil de minne om at Ullern-folket dro viruset inn i Norge, mens Søndre Nordstrand var preget av samhold og mangfold. I den grad somaliere ble smittet, var det fra rike vestlige personer i baksetet på drosja.

At «korona i kjønnsperspektiv» blir et forskningsprogram, er vel knapt en spekulasjon, mer en konstatering. Noen forskerinner med fire etternavn kommer til å skrive avhandlinger om matriarkalsk smitte som rammet den omsorgsrasjonelle feminismen, der unge kvinnelige sykepleiere reddet eldre menn som ikke fortjente det.

Glansnummeret blir korona og rasismen. Det sistnevnte er ifølge ymse samfunnsforskere utbredt i Norge. Korona som kinesisk virus? Den lite fintfølende USA-sjefen har allerede kalt det det, så da vet vi det er feil. Riktignok oppsto viruset i Kina, det spredde seg fra Kina, men det gjør det ikke kinesisk. Rasismen lurer, og forskerne advarer deg mot å bruke feil språk og navn.

Så har vi juristene. De vil pakke inn jussens grunnleggende uklarhet i kvasiklarhet som spriker i alle retninger. Var det lov med hytteforbudet? Med stor faglig tyngde vil man argumentere for ja og nei. Noen vil si at koronatiden kan sammenlignes med okkupasjonstiden, andre vil si at det var litt ubehagelig, men helt greit. Alle vil finne sin favorittjurist og få sitt favorittsvar.

Et høydepunkt blir idehistorikere – faget uten metode, men med fantasi. Den diplomatisk uttrykt absurde Dag Herbjørnsrud har allerede fastslått at «Høyreekstrem smitte øker faren for koronavirus». Høyreekstremismen blomstret før korona, men enda mer under og etter, vil de finne ut. Det vil følge artikler om korona som diskurs. Forskere vil påvise at diskursen om korona var tvetydig, vekslende mellom fenomenologisk og post-positivistisk tilnærming. Uansett vil diskursen – eller diskursene, altså mangfold! – være preget av makt. Denne makten er ofte så skjult at bare diskursforskere kan oppdage den, men makt er det like forbanna. Flere tema i vente er korona som angst og korona som symbol på det rene Europa utfordret av den tredje verden.

Hinsides forskningen kan vi avslutningsvis fastslå at Vigdis Hjort vil skrive romanen «Kjærlighet i koronaens tid», en erotisk konfliktfylt roman fra hennes eget liv. Koronaen forandret ikke alt altså.

Powered by Labrador CMS