Politikk

Kostbar loking på Facebook

Læringsutbyttet av økt databruk i skolen er høyst tvilsomt. Likevel har dette blitt et prestisjeprosjekt i Høyre-bastionen Bærum.

Læringsutbyttet av økt databruk i skolen er høyst tvilsomt. Likevel har dette blitt et prestisjeprosjekt i Høyre-bastionen Bærum.

I kritthvite Sandvika rådhus har de folkevalgte sjelden vært fremmede for å flotte seg med skattebetalernes penger, til tross for at kommunen har vært styrt av Høyre siden etterkrigstiden. Siste skrik er et prosjekt der iPad skal rulles ut til samtlige skoleelever.

«Bærumsskolen er blant de beste i landet. Vi gambler ikke med elevene våre», skrev Anne Lene W. Hojem i Asker og Bærums Budstikke 22. desember i fjor.

Hun viser blant annet til rapporter fra Ludvigsen-utvalget. Men det finnes ikke noe grunnlag for å si at det er tilrådelig å gi alle skoleelever iPad ut fra innholdet i Ludvigsen-utvalgets rapport. I sitt notat til Ludvigsen-utvalgets arbeid kom Senter for IKT i utdanningen heller ikke med noen slike anbefalinger.

Hojem viser også til OECD. Men den globale tenketanken har kommet til motsatt konklusjon. Tunge investeringer i datamaskiner og teknologi i klasserommet gir ingen utslag for elevenes læringsutbytte. Det viser en rapport der det er samlet data fra mange forskjellige land, som ble lagt frem i fjor høst.

Rapporten baseres blant annet på PISA-tester i 70-land og viser at elever som benytter datateknologi ofte i skolen får dårligere resultater. Elever i Singapore, Shanghai i Kina og Sør-Korea, hvor det brukes lite digitale læringsmidler, gjør det bedre enn norske og svenske elever.

OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher uttalte da til BBC at datateknologi i skolen hadde ført til «falske forhåpninger».

Sverige og Norge er blant landene med høyest bruk av internett og datateknologi. I Sverige har resultatene blitt dårligere. I Norge har resultatene stagnert.

Dette betyr ikke at digital kompetanse er uviktig eller at man ikke skal bruke datateknologi i klasserommet. Men OECD advarer mot å anta at mer bruk av datateknologi vil øke elevenes læringsutbytte og fremhever det som viktigere å satse på elevenes leseferdigheter og matematikk.

Da gjenstår en positiv rapport fra Odense kommune i Danmark som har brukt IKT i klasserommene og en annen rapport fra Tablets for Schools i Storbritannia. Denne veldedige organisasjonen er sponset av blant annet Google, Hewlett-Packard og Samsung.

Tidstyv
Men man trenger ikke se til utlandet for å finne forskning på bruk av datateknologi i klasserommet.

Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo har forsket på hva elever i videregående skole bruker datamaskinene til på skolen. Hun festet et kamera til elevenes pannebånd for å følge med på databruken. Hun kom frem til at elevene særlig brukte datamaskinene til utenomfaglige ting når læreren snakket og underviste.

Flere av elevene brukte omtrent ikke PC-en til faglige ting, men satt utelukkende på Facebook VG eller de satt og spilte. Noen utdrag fra samtalene forskeren har hatt med elevene «Stine» og «Andreas»  viser at de er fullt klar over at datamaskinene ikke brukes til faglige formål.

Intervjuer: Hva er det – – – det jeg lurer på er om dere kan si noe om hva dere bruker pc til på

skolen, sånn totalt sett?

Stine: Først og fremst på loking altså.

Andreas: Ja. Egentlig det samme jeg gjør når jeg er hjemme .

Stine: Ja

Andreas: Som regel, bare at det ikke inneholder lyd og av og til ser jeg på sånn You Tubeklipp uten lyd da, men – ja.

Stine: Men altså, det blir jo mye skolearbeid også, vi har jo mye oppgaver og sånne ting, men det er jo først og fremst mye loking altså.

Andreas: Ja.

Intervjuer: Du sa at dere gjør det samme, du gjør det samme på Internett hjemme og på skolen

Andreas: Ja, eller jeg er ikke på alle de samme sidene, jeg er på litt flere sider hjemme.

Intervjuer: Ja?

Andreas: Men – – – ja – det er egentlig ikke noe forskjell.
Intervjuer: Men du bruker ikke Internett på en helt annen måte på skolen, er det riktig?

Andreas: Nei, jeg gjør ikke det. (…)

Sliter
Flere rapporter viser at mange elever sliter med å konsentrere seg når de bruker datateknologi i klasserommet. Blant annet slås dette fast i rapporten «Monitor 2013» fra Senter for IKT i utdanningen. Her har man blant annet spurt elever om hva de bruker datamaskinene og nettbrettene til på skolen.

* På 7. trinn er det 15,2 % av elevene som mener at de bruker for mye tid til ikke-faglige ting, og at bruk av datamaskin og nettbrett forstyrrer på skolen. Det er 18 % som mener at lærerne ikke vet hva elevene gjør på datamaskin og nettbrett på skolen.

* Mer enn hver fjerde elev mener at datamaskin og nettbrett stjeler av tiden de skal bruke til å lære skolefag, og at det er enklere å jukse på digitale prøver enn andre prøver.

* På 9. trinn er 32 % enig i at lærerne ikke vet hva elevene gjør på skolen, og 26,4 % mener at det er enklere å jukse på digitale prøver. Videre mener henholdsvis 19,9 % og 17,5 % at de bruker for mye tid på ikke-faglige ting og at datamaskin/nettbrett forstyrrer på skolen.

* For alle trinnene viser resultatene at det er en negativ sammenheng mellom digital kompetanse og opplevelse av uro grunnet bruk av datamaskin og nettbrett.

«Det er betimelig å stille spørsmål til hvordan IKT brukes i klasserommet», konkluderer forsker Marte Blakstad-Berg.

Sprikende evalueringer
Bærum kommune har også fått foretatt flere evalueringer av bruk av iPad i klasserommene på to ungdomsskoler i kommunen, men ikke sett konkret på tidsbruk og utenomfaglige aktiviteter. Evalueringene er imidlertid sprikende. Mange peker på positivt læringsutbytte, men også større problemer med samarbeid og kvalitetssirking i prosjektarbeid. Interessant er det også at flere elever rapporterer om at det er vanskeligere å lese og skrive med iPad enn å lese bøker og skrive med blyant.

«Det er flere elever i undersøkelsen som uttrykker at de lærer bedre ved å skrive med penn når de skal ta notater fra undervisningen. Det sammen med lesing i læreboka kontra på skjerm, som er områder det gjøres interessant forskning på i øyeblikket, og som det er viktig å trekke tydeligere fram i lyset. Ikke minst fordi det har blitt flere og flere kommuner som legger ut iPad til sine elever, helt fra første klasse», skriver Petter Kongsgården fra Høgskolen i Telemark (HiT) i sin rapport om bruken av iPad i skolen i Bærum.

Politikerne har imidlertid ikke latt forskningen bli noen festbrems. Målet er etter hvert at alle elever i Bærumsskolen skal få egne nettbrett, fra første klasse. Kostnaden er beregnet til rundt 1,8 millioner over en periode på tre år for en skole med 450 elever. Totalt er det 38 skoler i Bærum.

Men viktigere enn pengebruken er det kanskje at politikerne har satt i gang et storstilt eksperiment med barnas læringsutbytte, uten å kvalitetssikre vedtak i forskning. Det er ikke bare i Bærum at lærere, rektorer og skolesjefer lar seg blende av ny teknologi. Det er vanskelig å kalle dette noe annet enn gambling med barnas fremtid.

Faktisk har Bærum kommune gått så langt at man i noen klasser har startet å lære å skrive på nettbrett, ikke for hånd.

Epilog:

Høyres leder i Sektorutvalg for Barn og Unge Anne Lene W. Hojem var først gledesstrålende da Minerva tok kontakt og spurte om hva slags grunnlag hun baserte uttalelsene sine om at satsingen på iPad i Bærumsskolen er forskningsbasert. Da det dukket opp noen kritiske spørsmål, viste hun imidlertid raskt videre til administrasjonen.  

Spesialrådgiver Christian Sørbye-Larsen i Bærum kommune viser til en undersøkelse Høgskolen i Telemark har foretatt som en viktig del av grunnlaget for hvorfor kommunen har valgt å gå videre med nettbrettsatsingen. Han understreker også at det er nødvendig med et større grunnlag for å trekke mer vidtgående konklusjoner og viser til at kommunen er i gang med å etablere et samarbeid med en større forskningsinstitusjon når nettbrettsatsingen nå utvides til 15 nye skoler.

– Dette dreier seg ikke om teknologi, men å kunne realisere potensialet til Bærumselevene i enda større grad enn vi gjør i dag.

Men hverken evalueringene Bærum kommune har fått foretatt eller de andre rapportene som har ligget til grunn for politikernes vedtak har tatt opp i hvilken grad nettbrett og datamaskiner forstyrrer undervisningen.

– Så fort det dukker opp et problem, så er det veldig ofte slik at man legger skylden på teknologien. Det dreier seg om å etablere en solid læringsledelse og dreier seg om at lærerne kan våge å miste litt mer av kontrollen enn tidligere, sier Sørbye-Larsen.

– Dere har referert til en rapport fra Tablets for Schools. Hva tenker dere om at dette er en organisasjon sponset av tunge IT-aktører som Google, Samsung og HP?

– Det er ingen som leker butikk. VI har et realistisk forhold til våre leverandører og partnere. Vi ser jo på hva ulike bedrifter og organisasjoner sier. Ingen leker butikk og vi har alle et forhold til hva vi kommuniserer ut. Så det er vårt ansvar å kvalitetssikre våre beslutninger.

– Hvorfor har dere ikke tatt med forskning som for eksempel Marte Blikstad-Balas har laget som viser at det ikke nødvendigvis er lurt å gjøre større investeringer i IKT-utstyr?

– Det har vært nok av kritiske merknader i denne prosessen og det har gått frem og tilbake i flere år.

Sørbye-Larsen viser  at det har vært mange kritiske merknader underveis i den politiske prosessen og at Bærum kommune har høyt fokus på å heve lærernes IT-kompetanse.

– Forskningen viser at det er når læreren har fått tilstrekkelig opplæring og er trygge i sin rolle at IKT og nettbrett har en positiv effekt.

– OECDs rapport viser jo at det er skoler med relativt lav bruk av IKT som gjør det best?

– Hvis man ser på rapporten så viser den at det er bruken som er avgjørende for om man vil få noen effekt.

– Dere har vist til Ludvigsen-utvalgets rapport, men det står ikke noe konkret om behov for økte IKT-investeringer der?

– Nei. Men det står mye om digitalisering og digital kompetanse. Nøkkelordet her er mestring og digital kompetanse for å kunne delta i ulike former for læring og samfunnsliv, mener vi.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden