Nyhet

Kraftige reaksjoner på NRKs «Kjønnskampen»

Agendas Madeleine Schulz mener NRK utelater viktige fakta og motstemmer. Mats Kirkebirkeland (H) mener det kanskje er nødvendig å være litt ensidig for å bryte gjennom lydmuren med mannens perspektiver i likestillingsdebatten.

Bilde: Skjermdump NRK

Er mannen under angrep? Brennpunkt-dokumentaren om likestilling blir beskyldt for å være tendensiøs.

Likestillingsloven er 40 år i disse dager, og 8. mai viste NRK Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen. Dokumentaren åpner med påstanden om at det finnes en annen historie om likestilling i Norge: historien om menn som diskrimineres.

Filmen tar for seg områder der dette er tilfelle, og et eksempel er skolen: Mens gutter jevnt over får dårligere standpunktkarakterer enn jenter, er forskjellene mindre ved eksamener og nasjonale prøver som er anonyme.

NRK følger opp med artikkelen Fem myter om likestilling, som tar sikte på å motbevise noen allment kjente «sannheter» i likestillingsdebatten: at det bare er jenter som blir seksuelt trakassert, at gutter er dårligere på skolen er jenter, at kvinner tjener dårligere enn menn i samme jobb, at kvinners helse blir nedprioritert og at fedre er mer voldelige enn mødre.

– Tendensiøs

Reaksjonene på dokumentaren og artikkelen har ikke latt vente på seg.

Først ute var Madeleine Schulz, forfatter av boken «F-ordet. 155 grunner til å være feminist» i en kommentar i Agenda Magasin. Schulz mener NRK utelater viktige fakta og motstemmer, og kaller dokumentaren «tendensiøs».

Når man i «Kjønnskampen» påpeker at det er lik lønn for likt arbeid mellom menn og kvinner i Norge, mener Schulz at man unnlater å ta hensyn til det egentlige problemet, nemlig at yrker der kvinner er overrepresentert, systematisk er dårligere betalt. I stedet blir det fremstilt som et problem at kvinner velger de yrkene de gjør.

Videre påpeker Schulz at dokumentaren hopper bukk over en rekke viktige likestillingssaker, for eksempel kampen mot reproduktive rettigheter, at Amnesty har erklært kvinner for nærmest rettsløse når det kommer til voldtekt, eller at kvinner blir straffet i arbeidslivet for å få barn. Hun kritiserer også NRK for å ha klippet innslag med komiker og feminist Sigrid Bonde Tusvik på en tendensiøs måte, og for å ikke ha hentet inn personer som kunne kommentere fra et faglig ståsted, heller enn en komiker og en aktivist.

«Jeg kan bare anta at det er fordi det ikke passet inn i premisset om at mannen er under angrep», skriver Schulz: «Det er i det hele tatt ganske åpenbart at noen bak denne dokumentaren har gått inn i tematikken med en egen intensjon om å skape blest.»

– Et viktig korrektiv

Andre reaksjoner er mer positive. I et Facebook-innlegg kaller Aksel Braanen Sterri kaller dokumentaren for en «god episode om kvinner og menns stilling i samfunnet.»

Han utdyper til Minerva:

– Dokumentaren er verdt å se fordi den retter søkelyset mot noen av de barrierene som menn og gutter tilsynelatende møter i samfunnet, som i skoleverket og barnefordelingssaker, sier Sterri.

– Den gjør oss også oppmerksom om ulemper ved likestillingsloven, som først og fremst er ment for å fjerne barrierer for kvinner og minoriteter, og som har stått i veien for fornuftige tiltak rettet mot menn, som kjønnspoeng på psykologi.

Han mener også dokumentaren forteller oss noe om hvordan enkelte menn blir ignorert av politikere når de forsøker å løfte frem problemer med for eksempel diskriminering:

– Uavhengig av om vi er enige i deres konkrete saker, så får det en til å tenke, sier Sterri.

Aksel Braanen Sterri deler imidlertid innvendingene om at dokumentaren er tendensiøs:

– Den trekker fram enkelte perspektiver og mørklegger andre, trekker fram forskning som støtter dokumentarens overordnede tema og ignorerer annen forskning, som når de påpeker at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner primært skyldes ulike yrkesvalg.

Men det åpner for andre spørsmål, fortsetter Sterri:

– Hvor kommer våre preferanser for disse yrkene fra? Og siden mange av kvinneyrkene er i offentlig sektor og lønnen slik sett fastsettes av felleskapet: er det slik det bør være?

Derfor synes Sterri dokumentaren er et fint korrektiv.

– Den løfter fram én, muligens underbelyst, side av saken, og er slik sett et oppspark til en debatt.

– Nødvendig for å bryte gjennom lydmuren

Også Høyres Mats Kirkebirkeland, som deltok i Stoltenbergs ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er enig i at Brennpunkt-dokumentaren – i en viss forstand og på noen områder – er litt ensidig.

– Men samtidig har denne siden av likestillingsdebatten vært såpass underdebattert og lite belyst at man kanskje må være litt ensidig for å bryte gjennom lydmuren – for igjen å kunne skape en svært nødvendig likestillingsdebatt sett fra mannens perspektiv.

At dokumentaren knuser en del myter, som at kvinner blir lønnsdiskriminert gjennom å ikke få likt betalt for likt arbeid, er også på sin plass, sier Kirkebirkeland, som mener Schultz bommer i sin kritikk av NRK når hun sier at Sigrid Bonde Tusvik er blitt klippet inn på en «hårreisende og tendensiøs» måte.

– Bonde Tusvik sier ting som at «Det er gøy at Peterson treffer den svake, puslete, hvite mannen som sitter og sutrer og er så usexy i den måten å bare… åhh verden er ikke laget for meg lenger». Selv om hun er komiker og skal sette ting på spissen, må hun likevel stå inne for såpass hårreisende og tendensiøse sitater, mener Mats Kirkebirkeland.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden