Politikk

– Krangling på internett er en viktig læringsarena

Noen rømmer fra Facebook, andre blokker dem de ikke liker. Vi spurte prateklassen hva de synes om debattklimaet på Facebook.

De siste ukene har det rast en debatt om professor Nils Rune Langeland i mediene. Noen mener han blir urettmessig uthengt og andre at det er sin pass at en professor får passet påskrevet for å ha skrevet upassende meldinger til yngre kvinner. Nylig skrev også Minerva-redaktør Nils August Andresen en mye delt kommentar der han kommer med kraftige karakteristikker om hvordan voksne mennesker snakker sammen på sosiale medier. Vi spurte 20 utvalgte medlemmer av prateklassen om hva de mener om debattklimaet på Facebook.

Alle har selvsagt svart på Facebook.

Krangling på internett blir ofte latterliggjort, men for mange av oss har det vært formativt, og en viktig læringsarena. Eivind Trædal. 

Eivind Trædal, kommunikasjonsrådgiver, Miljøpartiet de Grønne.

Eivind Trædal, Miljøpartiet De Grønne.

– Debattklimaet har endret seg litt, både til det bedre og til det verre. Enkelte av de hissigste debattantene i den utvida intellektuelle facebook-sfæren har surnet og blokkert de fleste motstandere, og noen debatter har uunngåelig kjørt seg fast. Samtidig har det kommet mange flere nye, friske stemmer som tar plass i debattene. Det synes jeg er det beste med sosiale medier – man trenger ikke ha noe navn eller de beste kontaktene, det holder å kunne snakke/skrive for seg. Jeg tror norsk offentlighet hadde vært mye fattigere uten flogvit fra bygd og by som klarer å finne en plattform og meningsfeller og -motstandere via sosiale medier.

– At mange sirkler vognene og at debatter blir polariserte tror jeg nesten er uunngåelig uansett plattform, men det er så klart påfallende hvordan mange debatter ser ut til å dele opp offentligheten etter omtrent akkurat de samme linjene, uavhengig av tema.
Han viser til at det alltid skjer noen splittelser og uenigheter mellom meningsfeller, og nye enigheter mellom folk som har vært uenige før.
– Jeg kan jo i all beskjedenhet selv påpeke at jeg hadde lite kontakter og nettverk da jeg kom til byen fra bygda, og jeg identifiserer meg mye med de unge som nå kommer til. Krangling på internett blir ofte latterliggjort, men for mange av oss har det vært formativt, og en viktig læringsarena.
Hykleriet og dobbeltmoralen til godhetsmafiaen er massiv. Hårek Hansen, Frp-rådgiver.

Hårek Hansen, rådgiver på Stortinget (Frp):

Frp-rådgiver Hårek Hansen

–  Debattklimaet er i noen grad blitt verre. Skråsikkerheten og selvrettferdigheten blant dem som i egne øyne representerer «det gode» er svært stor, og hykleriet og dobbeltmoralen til godhetsmafiaen er massiv.

Han mener likevel han får mye ut av Facebook.
– Både fordi jeg har gode facebookvenner fra hele det politiske spektrum og fordi jeg har blokkert de som kun er «aktivister» og har destruktive angivere.

Linn Stalsberg, forfatter:

– Det hender jeg tenker det er en debattklima-krise på Facebook ja. Min observasjon, som jo er helt subjektiv og uvitenskapelig, er at mange debatter mest av alt handler  om å imponere følgere og venner rent retorisk, å få likes og delinger, og å vinne debatten der og da, fremfor

Linn Stalsberg, forfatter. Foto: Aschehoug

faktisk å forsøke å påvirke saken konstruktivt i den virkelige verden.

– I praksis betyr dette at tildels stygge personangrep i stadig større grad overtar for saklig debatt der man tross alt har gjensidig respekt for motstanderen. Sarkasme, hån og latterliggjøring opptrer slik jeg ser det, stadig oftere hos stadig flere aktive facebookdebattanter.
Hun mener debatten har blitt verre.
– En slags ukultur har satt seg synes jeg, når det gjelder form. I praksis deltar jeg i færre debatter enn før. Jeg leser ofte tråder, men orker ikke blande meg inn, for man vet aldri helt hva som kommer av kjipe kommentarer på person.
Selv deltar hun imidlertid fortsatt i enkelte grupper eller gruppechatter.
– Samt en og annen tråd som kan være fantastisk givende og lærerik. Man lærer seg etterhvert hvor man finner de gode og respektfulle trådene, og hvilke man må holde seg langt unna dersom man vil ha en ellers god dag.

Enig i at Minerva trengs? Tegn abonnement her!

Bård Larsen, historiker, Civita:

Bård Larsen, historiker. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

– Klimaet har helt klart blitt verre og veldig manikeisk. Sånn er det jo blitt. Det er veldig tydelig i USA at befolkningen er delt og nesten ute av stand til å finne felles grunn, kulturelt, politisk, sosiologisk. Det er sakte i ferd med å bli noe av det samme i Europa, Norge. Det er ikke stort å få ut av å diskutere på FB, fordi folk sjelden forandrer mening. Fremmes en negativ eller feilaktig påstand av X, gir X ofte blaffen i korrigeringer, selv om de er empirisk beleggbare. Strategien da er som regel at X ganske enkelt fremmer en ny negativ påstand. Sosiale medier er langt på vei posering og negativ adferd. Diskusjoner tar ingen ende fordi så få lytter til den andre og heller ikke vil tape ansikt. På den annen side kan diskusjoner være nyttige for å kunne klargjøre ting for kikkerne. FB er også et bra sted for å lufte ideer og lodde stemning.

 Shakeel Rehman, nestleder i Senter for Sekulær Integrering (SSI):

– Jeg synes FB har bidratt til at meninger blir mer offentlig tilgjengelige og dermed til bedre muligheter for dialog, men samtidig også til økt polarisering. Men polarisering er det mindre grupper som skaper, mens Facebook i det hele har ført til mer dialog ved å skape tilgang til innsikt i de ulike ståstedene.

Hilde Sandvik, redaktør for Broen.xyz:

– Debattklimaet generelt er blitt mer polarisert. Det er drevet frem av flere parallelle utviklingstrekk: Alle synspunkter kan finne sine meningsfeller i sosiale medier samtidig som ordskiftet er blitt profesjonalisert. Den fjerde statsmakt sliter med å holde på makten. Det som gjenstår er stemplingen. Å stemple meningsmotstandere er blitt en selskapslek for de siste dagers hellige.
Hilde Sandvik, redaktør, Broen.xyz

Hun mener det er mulig å komme ut av et slikt spor.
– Jeg tror det er det – men da må man være svært bevisst på ikke selv å havne i ekkokamre – ved å gi alle synspunkter reell motstand, nekte å drive med skyttergravskrig – og slutte med å tillegge folk en skjult agenda. I min bruk av sosiale medier har jeg vært bevisst på å ha venner og følgere med vidt ulik politisk og ideologisk overbevisning, men ikke minst ulik yrkesbakgrunn og utdanning.
– Det gir også en langt mer interessant og levende samtale. Jeg bruker Facebook aktivt for å sette i gang debatter eller refleksjoner, og det er bare en ytterst sjelden gang jeg må slette innlegg, da gjerne fordi det er ren sjikane. Jeg har fremdeles tro på en opplyst samtale – og at den fremste egenskapen ved en diskusjon er man kan komme til å endre oppfatning. Men jeg har stadig mer allergi mot stempling som fører til hatsk debattklima.

 

Ingeborg Senneset, debattjournalist i Aftenposten:

– Facebook er enten man liker det eller ikke blitt et sted «alle» er, og man kan tidvis få inntrykk av å stå midt i en politisk paneldebatt med to hundre deltakere og programlederen har gått hjem. Det er grunnleggende et gode at folk stiller relativt på like fot når de vil fremme et budskap, men det krever en skjerpet kritisk sans hos mottakeren. Ikke alle har gode kilder eller intensjoner.
– Hva får du ut av å diskutere politikk på FB?
– Som debattjournalist har jeg møtt mange uventede og flere ukjente stemmer på Facebook. Tråder og messenger blir en uformell arena for utprøving av argumenter som kan havne på de redigerte flatene og nå et bredere, eller mer spisset publikum. Personlig får jeg utfordret egne synspunkter, presentert flere perspektiver og blir konfrontert og korrigert.

Wasim Zahid, lege og forfatter:

Wasim Zahid, lege.

– Jeg diskuterer stadig mindre på Facebook, da jeg føler at det ikke kommer noe konstruktivt ut av det. Debattene domineres av enten flammende retorikk, eller ekkokamre. Det viktigste blir å score poeng, og den gode samtalen og refleksjon er ofte fraværende.

Bjørn Gregory-Stærk, forfatter og skribent:

– Jeg synes FB har størknet som debattforum fordi det favoriserer gamle relasjoner. Det er som et tjern hvor vannet ikke byttes ut. Jeg bruker det fordi det fungerer til å nå ut til folk, men det er langt mellom gode debatter, og jeg skulle ønske vi alle kunne bli enige om å vise Zuckerberg fingeren. Selv får jeg mer ut av Twitter. Det er lettere å finne bredde der, og lengdebegrensningen favoriserer de konsise.

Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i Human Rights Service:

– På Facebook går det veldig opp og ned, men den økende polariseringen gjør seg jo like gjeldende der som i resten av samfunnet. Innimellom virker det som om folk ikke engang leser det som står, men bare lager sin egen tolkning og deretter klikker i vinkel. Da er FB rett og slett et utmattende sted å oppholde seg. Ellers er det et godt debattforum, synes jeg. Facebook er ypperlig for å finne debattartikler man ellers ville gått glipp av, samtidig som det er et godt forum for å lese om og dermed forstå andres synspunkter. På en god dag på FB kommer man også over flinke, saklige debattanter, ogargumenter man ikke har støtt på før eller kjente til, og det er jo lærerikt for alle og enhver.

Frank Rossavik, Aftenposten-kommentator:

Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten.

Kyle Fong

– Tonen er blitt hardere enn før, sikkert delvis fordi vi lever i en urolig tid. Jeg er usikker på om det skyldes brede holdningsendringer eller at de mest hysteriske er blitt mer synlige og aktive.

Han sier han nesten ikke deltar i debatter lenger.
–  Jeg er lei av all kjeftingen. Men jeg legger ut det jeg skriver og leser kommentarene. Selvsagt kommer det også innspill jeg lærer av.

Anders Romarheim, forsvarsforsker:

Anders Romarheim. Foto: Institutt for forsvarsstudier.

Institutt for forsvarsstudier.

– Jeg synes det har blitt ille. Grumset og skittkastingen som gjorde Twitter uinteressant, har seget inn på FB isteden. Det er jo på et vis et gode at hvermannsen kan slippe til å få tømt ut sin innerste galle på ulike FB-tråder. Men som salig Winston Churchill sa, the best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter. Jeg holder meg på sidelinjen av enkelte debatter fordi jeg synes debattklimaet er så vidt lite forlokkende å kaste seg ut i.

På Facebook kan du nagle noen til veggen, og selv bli naglet. Aksel Braanen Sterri. 

 Aksel Braanen Sterri, filosof:

–  Det kan se ut til det er blitt noe mer polarisert etter at FB kneppet til algoritmen sin for å skape mer aktivitet her. Men jeg synes fortsatt det går an å ha sømmelige diskusjoner.
Han mener den største fordelen med Facebook er at du kan ha en løpende diskusjon med en stor mengde kompetente mennesker.
– I avisspaltene må du vente på et langt svar, som ofte unnviker de sentrale poengene. På Facebook kan du nagle noen til veggen, og selv bli naglet. Diskusjonen tar mer form som en middagssamtale med mulighet for utdypning og presisjon, framfor stiliserte se på meg-innlegg i avisene.
  
Hva er vel en regnfull julimåned uten sjikane og personorientert munnhuggeri? Therese S. Sollien

Therese S. Sollien, journalist, Minerva:

– De fleste som har hatt befatning med sosiale medier en stund, er kjent med fenomenet Eternal September. At Facebook aldri skulle nå sitt klimaks og deretter degenerere på et vis, er lite trolig. Kanskje er toppen allerede nådd. Etterhvert som mange av debattantene har vært i klinsj med hverandre fra før, er det gjerne bare de sindigste og klokeste av debattantene som klarer å skille mellom sak og person.
Therese Sollien.

Hun mener det preger mange av debattene.

 
– Man kan jo også legge til at mange med fordel kunne lese normene for saklig diskusjon som Arne Næss formulerte i sin tid.
– Men det ville jo på den annen side bli veldig kjedelig, og hva er vel en regnfull julimåned uten sjikane og personorientert munnhuggeri? Noe må man jo dessuten gjøre for ta avstand fra disse lettkrenkede meningstyrannene av noen persilleblad på liberal-arts-college i USA. Det er lett å tenke at alt var bedre før, men man skal huske på at før i tiden satt man i juli og hutret foran et bål med en regnmarinert grillpølse i hånden og kjedet seg halvt ihjel. Hvis det virkelig var så fælt på Facebook, ville man vel gått et annet sted. Eller diskutert penere, hvis det opplevdes mer meningsfullt.

Eirik Løkke, rådgiver, Civita:

Eirik Løkke, Civita.

Civita

– Da jeg laget profil på Facebook i mars 2007, var det fremdeles en ny greie – og de første årene var det mye enklere å holde oversikt – de siste årene har jo nettsamfunnet vokst enormt, blitt betydelig mer kommersialisert og fått mye større betydning i det offentlig ordskifte. Om det er bra eller dårlig avhenger vel av hvem du spør. I så måte er det vanskelig å svare enkelt på om debattene er for polarisert. Facebook er nå så stort med så mange tråder, grupper at det blir omtrent som å sammenligne NRK med Finansavisen. Med andre ord er det stor variasjon på kvaliteten på debatten innad på Facebook avhengig av hvilke andre som debatterer. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for å kultivere saklighetsnormer. Men det er klart at noen lykkes bedre enn andre.

Han sier han brukte Facebook mer før.
– Nå er det blitt så omfattende og så mange tråder at jeg bruker Facebook mer til å få tips til interessante artikler og ideer. Det hender selvsagt at det er interessante ordskifter å delta i. Men mindre nå enn før.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden