Forsiden

Kreativ finans

I en periode preget av liten eller ingen vekst i nasjonale økonomier, fortsetter kreative næringer å vokse. Sektoren tas nå mer alvorlig enn før krisen.

Utdrag fra Minervas papirutgave 

I en periode preget av liten eller ingen vekst i nasjonale økonomier, fortsetter kreative næringer å vokse. Sektoren tas nå mer alvorlig enn før krisen.

Selskaper innen kreative næringer er tradisjonelt blitt sett på som en dårlig investering, med ingen eller negativ avkastning. Skepsisen hos både banker og investorer har vært stor, og til tross for at kreative bedrifter har god statistikk når det gjelder evne til å innfri lånene sine, lever forestillingen om at dette er selvrealiserende pengesluk, i beste velgående. Det har ført til at det har vært mindre tilgang til banklån for oppstartsbedrifter innen kreative næringer, og disse har heller måttet søke kapital andre steder.

Hva skjer så når Europa opplever sin største økonomiske bankkrise siden 1930-tallet? Ikke overraskende klarer en sektor som tradisjonelt har vært mindre avhengig av banker, seg bedre i en bankkrise. I flere europeiske land har kreative næringer vokst, til tross for liten og negativ vekst i nasjonale økonomier.

Men hva er så egentlig kreative næringer? Den vanligste måten å definere dem på, er å si at det er de næringene som har sin opprinnelse i individuell kreativitet, dyktighet og talent, og som har et potensial for vekst og nye arbeidsplasser gjennom å generere og deretter utnytte intellektuell eiendomsrett. Definisjonen følges som regel av en inndeling i sektorer, som blant annet inkluderer reklame og markedsføring, arkitektur, kunsthåndverk, design, film, tv-produksjon og fotografi, IT, forlagsbransjen, museer, gallerier, biblioteker og musikk, scene- og visuell kunst.

Kreative næringer er altså ikke bare det vi tenker på som kulturnæringer, men også en rekke industrier i det frie feltet. Det sier seg selv at disse er svært forskjellige, men kjernen ligger i at det kreative på en eller annen måte kan kommersialiseres.  Årsakene til at disse kan ha vanskeligheter med å opparbeide seg startkapital fra banker og investorer, er flere: Produktene er ofte immaterielle (intangible), og kan kopieres uten stor kostnad eller tap i verdi.

Derfor trenger de beskyttelse av loven, og som vi vet, er opphavsrett et lovmessig og politisk minefelt. Både redselen for ulovlig kopiering og det at kreativitet blir sett på som øyeblikksdrevet inspirasjon gjør at ”produktet” kan virke som en usikker investering.

I tillegg har investorer lite kunnskap om feltet; ta et spill som Angry Birds – hvordan kunne man vite på forhånd at det skulle bli så populært? Selv om avkastningen kan være god, er det vanskelig å vite akkurat hvorfor noe slår an.

 

Dette er et utdrag fra Ingrid Rones’ artikkel om kreativ finans i papirutgaven av Minerva (nr. 2-2015 – Konservative Norge). Du kan lese resten artikkelen ved å kjøpe Minerva på Narvesen, eller e-utgaven på Ebok.no eller BuyAndRead

For å få neste nummer av Minerva rett hjem i postkassen din, kan du tegne abonnement på Minerva her

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden