Fra papirutgaven

Kremmerne på Tjuvholmen

REPORTASJE: — Kunstnere er også kremmere, sier Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Tjuvholmen KS. — De er avhengige av å selge. Sånn sett vil det være fint for dem å få kunsten ut til oss her på Tjuvholmen.

REPORTASJE: Kunstnere er også kremmere, sier Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Tjuvholmen KS. De er avhengige av å selge. Sånn sett vil det være fint for dem å få kunsten ut til oss her på Tjuvholmen.

Oslos millenniumsprosjekt Tjuvholmen er i ferd med å ferdigstilles. Ifølge planen skal den semi-kunstige holmen, med all sin Selvaagske prakt, stå klar i 2014. Handelsbankens hovedkontor på 7.200 kvadratmeter er ferdig i desember, og alt tyder på at bydelen i løpet av de neste årene vil utvikle seg til å bli et luksuriøst og moderne knutepunkt for norsk næringsliv.

Executive-suites’ene ligger bare og venter på eksklusivt besøk, i likhet med de stadig flere gourmetrestaurantene og chice designerbutikkene som har åpnet i området.

Men Tjuvholmen fremstår ikke lenger bare som en tumleplass for fiffen. Bydelen har også blitt et ettertraktet tilholdssted for overraskende mange både veletablerte og nye gallerier og kunstforhandlere. Her finnes allerede Galleri Brandstrup, Pop-up Gallery, Arthe Kunsthus og Galleri Godteri for å nevne noen, og Gunnar Bøyum lover at flere vil dukke opp.

I nabolaget finner man også Kaare Berntsen, Galleri Riis, og Peder Lunds nyåpnede galleri. I april åpner også Pushwagner et eget galleri på holmen.  Tjuvholmen KS reklamerer stort for den siste utstillingen på Galleri Godteri, et av de nyetablerte galleriene på holmen: ”Fotografi, kunst og keramikk” av ”landets viktigste utøvere innen sine felt”.

— Nærheten til det kjøpende publikum var klart bedre på Tjuvholmen, sier Knut Blomstrøm ved Galleri GAD.

Samlet begeistring
De galleriene Minerva har vært i kontakt med, er alle svært begeistret for det nye clusteret. Galleri Riis er ett av dem. De flyttet til Filipstad allerede i 2005. Direktør for Riis, Espen Ryvarden, forklarer at bakgrunnen for galleriets flytting var de fine lokalene de ble tilbudt i Mohn-Gården der de nå holder til. På spørsmål om hvilke erfaringer de har med lokaliseringen så langt svarer han at de er fornøyde, selv om de har sett en viss endring i besøkstallet:

— Vi har et bredt sammensatt publikum som er ganske kvalifisert og som oppsøker oss spesielt, men sammenlignet med da vi var ved Tullinløkka, har vi så langt noe færre ”tilfeldige besøk”.

Ryvarden er derfor positiv til gallerioppblomstringen på Tjuvholmen: — Det er fint med flere gallerier i området, både de og det kommende museet til Astrup Fearnley vil øke antallet kunstinteresserte besøkende.

Fra den andre siden av byen strømmer det på med lovord: — Jeg synes det er helt topp, er den umiddelbare kommentaren til Marianne Zamecznik, Program Director på Galleri 0047 på Grønland. — Jo flere gallerier, desto bedre. Det er et tegn på økt kunstinteresse i Oslo.

Det kjøpende publikum
Knut Blomstrøm, daglig leder ved Galleri GAD, det første galleriet som opprinnelig slo seg ned på Tjuvholmen, understreker at også han er utelukkende positiv:

— Jo flere gallerier på et sted, desto bedre. Det kommer både konkurransen, og publikum til gode. Bare se på lignende clustere i utlandet, for eksempel i New York, de er svært ofte vellykkede.

Det er nok en fordel at bydelen ikke akkurat er middelklassens hovedkvarter.

Blomstrøm innrømmer at GAD gjerne skulle ha vært en del av den nye utviklingen. Galleriet var av rent praktiske grunner knyttet til et nytt HMS-reglement nødt til å flytte, og Tøyen pekte seg ut som det beste alternativet. Det har latt seg merke på salget:

— Fordelen med å være på Tøyen er nærheten til Munch-museet og at tomten er fin med gode parkeringsmuligheter. Men nærheten til det kjøpende publikum var klart bedre på Tjuvholmen.

Elitenes ytterkant
Det er flere selvsagte grunner til at galleriene ser Tjuvholmen som en lukrativ bydel å holde til i, men den mest opplagte er nok at Astrup Fearnley Museet i løpet av 2012 flytter hele sin virksomhet ned i vannkanten. Kunstsenteret er designet av den berømte italienske arkitekten Renzo Piano og omtales i Tjuvholmen KS’ brosjyre som et ”arkitektonisk smykke”.

Personlig håper Bøyum på minst en kvart million besøkende i senteret hvert år, noe som selvsagt vil være svært gunstig for andre nærliggende gallerier.

Når man først nevner publikum, er det nok også en fordel at bydelen ikke akkurat er middelklassens hovedkvarter. Navnet på en av Tjuvholmens nyåpnede restauranter, The Edge, ser ut til å fange en sentral forventning til området: Aker Brygges fasjonable forlengelse skal romme det ypperste av hva både finans- og kunsteliten har å tilby.

Riktig adresse?
Flyttingen av Astrup Fearnley har utvilsomt skapt en spin-off-effekt. Et stort navn går foran, og de andre følger etter. I utlandet, for eksempel i New York, London og Berlin, kan man også se en lignende tendens. Kunstnere og gallerier trekker fra en bydel til en annen.

Men en vesentlig faktor gjør sammenligningen uholdbar. Bakgrunnen for oppblomstringen av gallerier i bydeler som for eksempel Kreuzberg og senest Neukölln i Berlin kan i hovedsak forklares med at galleriene stadig søker til de rimeligste områdene. Og skal man beskrive Tjuvholmen med ett adjektiv, er ikke ”billig” det rette.

— På 90-tallet var Aker Brygge nytt og spennende, men ”hypen” varte ikke så lenge, forteller Jon Refsdal Moe på Black Box.

Så hva gjør dynamikken i Oslo annerledes? Har alle virkelig tro på at Tjuvholmen vil bli det nye brennpunktet for kunstlivet i Oslo?

— Vel, sier Zamecznik ved 0047. — I Stockholm så man en lignende forflytning til Hudiksvallsgatan 8. Det ble selve ”it-adressen”. Man hadde tro på at forflytningen skulle bli svært vellykket, men så kom finanskrisen og det motsatte skjedde. Det ble et mageplask for kunstmiljøet. Jeg vet ikke om det samme vil skje i Oslo, men riktig adresse er ikke den eneste avgjørende faktoren for suksess.

Pust fra fortiden
Zameczniks sammenligning med Stockholm er interessant, særlig i lys av at Tjuvholmens bedagelige storebror Aker Brygge tidligere hadde et langt bredere kulturtilbud enn de har nå. Her lå både Black Box, Teaterhøyskolen, Teatrium, Bryggeteateret og enkelte utstillingslokaler.

Jon Refsdal Moe, teatersjef på Black Box, forklarer at teateret i hovedsak flyttet fra kjøpesenteret på Aker Brygge fordi de ønsket bedre lokaler: — Men det er ikke helt tilfeldig at Black Box nå ligger på Rodeløkka. Dette området har en større nærhet til vårt publikum. På 80- og 90-tallet var Aker Brygge nytt og spennende, men ”hypen” varte ikke så lenge.

I 1990 beskrev Kåre Willoch Aker Brygge på følgende måte i Aftenposten: ”Her har man fått til noe som altfor ofte ellers mislykkes. Aker Brygge representerer variasjon, det stimulerer tankene og alt er ikke forutsigbart, slik man kan finne mange andre steder i byen.”

Willochs beskrivelse fremstår som en utdatert karakteristikk av dagens Aker Brygge, men minner svært om ordelagene man nå omtaler Tjuvholmen i. Ifølge KS’ brosjyre er Tjuvholmen både ”modig og mangfoldig”, ”dyr og tilgjengelig” og skal gi både ”utsikt og innsikt” til sine besøkende. Likevel ser ikke galleriene ut til å frykte at Tjuvholmen vil bli en reprise av Aker Brygge.

— Det er selvsagt ikke umulig at det kan skje igjen, sier Ryvarden ved Riis. — Men Astrup Fearnley Museet vil kunne motvirke en slik utvikling.

Kortsiktige, gunstige avtaler
At de store galleriene vil kunne gjøre det godt på Tjuvholmen, virker sannsynlig. Men hva med de mindre etablerte og kunstnerdrevne galleriene? For å danne og opprettholde et dynamisk og nyskapende kunstsentrum er det ikke uten betydning at det også er rom for aktører som mestrer å utfordre de store navnene.

Blomstrøm ved GAD mener at det ikke er noe i veien for at kunstnere skal kunne stille ut ”cutting edge-kunst” på Tjuvholmen: — Pop Up Gallery er et eksempel på det, påpeker han.

— Om et par år er det helt klart Bjørvika og Grønland som vil være stedene der ting skjer, mener Marianne  Zamecznik ved Galleri 0047.

POP UP Gallery er et av de galleriene som har leid lokalet i Tjuvholmen allé 10, der flere up-and-coming kunstnere har stilt ut den siste tiden. Kunstner Magnus Vatvedt som huset lokalet med sitt gallerikonsept Sungam N. Oty i februar, er ikke overbevist om at Tjuvholmen vil klare å opprettholde den dynamikken de har skapt i oppstartsfasen:

— Jeg tror det vil fungere bra for Astrup Fearnley, men dynamiske steder for kunst og kultur dannes ofte på mindre etablerte, altså mindre kostnadskrevende steder.

Ryvarden ved Riis utdyper: — Grunnen til at smalere butikker og gallerier som Pop Up Gallery kan eksistere i nye lokaler på Tjuvholmen i dag, er vel at det i områdets etableringsfase er en del ledig areal. På spørsmål om det vil være økonomisk mulig for de mindre galleriene å overleve i tiden fremover er han klar: — Ikke uten subsidier fra utleier. Bøyum bekrefter Ryvardens antagelser — De små galleriene er blitt tildelt kortsiktige avtaler til svært gunstige betingelser.

Gallerier i øst og vest
”Et nytt ’kunstområde’ er i ferd med å ta form i området rundt Filipstad og Tjuvholmen,” skriver Lotte Sandberg i artikkelen ”Kunsten og byen” i Aftenposten 16. januar i år. Hun påpeker at byutvikling og kunstliv gjerne henger sammen, noe både Kvadraturen og Tullinløkka er tidligere eksempler på.

Tjuvholmen er langt fra det eneste stedet i Oslo der det foregår byutvikling i 2010, eller hvor galleriene trives. Også på Grønland og i Bjørvika er det mye nytt som skjer, både innen byutvikling og kunstliv. En hovedforskjell er at det er rimeligere lokaler der enn på Tjuvholmen.

Vil området rundt Grønland kunne by Tjuvholmen på kulturell konkurranse? Zamecznik ved 0047 på Grønland understreker at hun har sterk tro på utviklingen i Bjørvika, og at den pågående utbyggingen vil trekke flere folk til området: — Om et par år er det helt klart Bjørvika og Grønland som vil være stedene der ting skjer.

Ryvarden ved Riis på Filipstad er ikke uenig i dette: — Bjørvika kan bli veldig bra med nye Oslo S, Munch-museet, Deichmanske, Operaen og Barcode som viktige signalbygg, og i utbyggingsfasen sikkert med flere midlertidige muligheter for kulturbedrifter og institusjoner.

Symbolsk kapital
”Utviklingsselskapet Tjuvholmen KS ønsker tydeligvis at museet [Astrup Fearnley] skal omkranses av kulturell aktivitet og dermed tilføre symbolsk kapital og gjøre området attraktivt,” skriver Peter Amdam i en kommentar på Kunstkritikk.

Dersom symbolsk kapital gjør Tjuvholmen mer attraktivt, kan en tenke seg at konkurranse fra andre områder i byen vil være bra for de mindre etablerte galleriene. Men det avhenger selvsagt av at Tjuvholmen KS ikke bruker Aker Brygge som forbilde. Og av at de ser det som et langsiktig mål å ha et variert kunsttilbud på holmen, ikke bare som en midlertidig markedsføringsstrategi eller en tiltrekkende overskrift på sin internettside.

Det er nok stor fare for at villigheten til å konkurrere om symbolsk kapital svekkes når tilbudet om økonomisk kapital bedrer seg og etterspørselen etter lokaler øker, noe Bøyum selv antyder:

— Markedet vil bestemme  hva som kommer til å ligge i de ledige lokalene på Tjuvholmen.

Det er vanskelig å spå om fremtiden, men den foreløpige strategien til Bøyum og Tjuvholmen KS er klar. Enn så lenge skal både ukjente og anerkjente kunstnere få komme til den eksklusive holmen for å tilby sine produkter til pengesterke kunder. Litt sånn som kremmere.

Denne saken er en forsmak på Minerva nr 2/2010, som kommer ut i mai.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden