Unnskyld, unnskyld!

Jeg opptrådde en gang som elg i karneval. Det burde jeg som priviligert menneskebarn ikke ha gjort.

Publisert Sist oppdatert

Føler et behov, i annen- og tredjegradsforkrenkningens navn, for å skrifte litt (unnskyld, ikke meningen å krenke katolikker med å appropriere dette ordet) om noen barndomssynder (unnskyld, barn, ikke meningen å implisere at dere er særlig syndige, og i alle fall ikke meningen å generalisere gruppen "barn" fra et priviligert voksenperspektiv): I mitt første karneval var jeg elg - "bare på moro". Som om det er noe moro å være elg; det er hardt og ubønnhørlig naturliv, noe jeg egentlig visste godt. Jeg var faktisk dobbelt u-uskyldig som priviligert menneskebarn, jeg visste nemlig godt at elger ble jaktet på, skutt, flådd og slaktet nettopp av mennesker.

Sammen med Kristina, som var Gud/gud (ikke meningen å fornærme hverken religiøse eller ikke-religiøse her) kledte jeg meg senere ut som djevel(!) Det krymper seg i meg når jeg tenker på hvor skjødesløst jeg forholdt meg til en så historisk stigmatisert og spottet figur.

Jeg agerte også overflatisk og innsiktsløst cowboy uten noengang å ha eid en ku. Det var sikkert et beintøft mannsliv der ute på prærien, og jeg har jo aldri prøvd å være mann heller.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her