Kulturkommentar

Krenkingskritikk

Foto: Pixabay

Dommen mot den tyske satirikeren Jan Böhmermann er særdeles uheldig. Minerva bringer en oversettelse av det omstridte diktet for å vise et norsk publikum hva saken dreier seg om.

NRK melder i dag at diktet den tyske komikeren Jan Böhmermann skrev om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, ikke lenger kan fremføres i sin helhet, etter en dom i en domstol i Hamburg. Mens saken i en tidligere rettsrunde ble behandlet etter den nå fjernede loven mot å fornærme andre lands statsoverhoder, ble den i denne runden behandlet ikke som en straffesak, men som et sivilt søksmål. Domstolen kom til at 18 av de 24 verselinjene i diktet ikke lenger kan fremføres offentlig i Tyskland.

Det er alvorlig når rettsvesenet brukes mot satire rettet mot en mektig statsleder. Hele saken begynte med at Tyrkia klaget på et annet satirisk innslag som om handlet Erdogan og Tyrkia, en sang som var langt mildere enn Böhmermanns dikt. Det gjør at det blir mer kostbart å komme med satiriske ytringer.

All satire er selvsagt ikke god satire. Fornærmelser og overtramp har ikke noen selvstendig verdi; det avhenger av kontekst, budskap og – i blant – humoristisk sans. I likhet med redaksjonssjef Kristian Meisingset har jeg vært kritisk til Thomas Knarviks satireprosjekt, ikke fordi det har vært fornærmende mot de avbildede i seg selv, men fordi konteksten det har inngått i, har hatt et så uavklart forhold til muslimhat og rasisme, og fordi Knarvik sparket om ikke akkurat nedover, så i hvert fall bortover, mot andre aktører i samfunnsdebatten. Men Knarvik burde selvsagt heller ikke straffes for sine ytringer, og de burde ikke forbys.

Böhmermanns dikt er kanskje vel så grovt som Knarviks tegninger, men offeret for satiren er annerledes: Det er en mektig statsleder, av det autoritære slaget. Og satireformen som brukes er kanskje personlig fornærmende, men den benytter seg ikke av de samme stereotypiene mot folkegrupper som Knarvik for ofte, og for plumpt, spilte på. Dommen mot Böhmermann er spesielt uheldig fordi den rammer en spesiell form for satiriske ytringer: Nemlig påstander som ikke er faktisk korrekte. Dommen forbyr i hvert fall de delene av diktet der det sies om Erdogan at han knuller geiter eller ser barneporno – utsagn som åpenbart ikke er sant, og heller ikke er bokstavelig ment (diktet heter da også «Schmähkritik», som betyr omtrent «krenkingskritikk»). Den aksepterer derimot verselinjene som handler om at Erdogan undertrykker minoriteter.

Men satire må selvsagt kunne benytte seg av påstander som ikke er sanne; det er fantasi, assosiasjoner og overdrivelser, ofte satt inn i absurde kontekster. Hvis vi begynner å straffe europeiske satirikere for å påstå at Donald Trump blir rævkjørt av Vladimir Putin, er vi havnet et godt stykke ut på glattisen. Det gjør dommen spesielt uheldig.

Takk for at du leser Minerva! I denne borgerlige nettavisen skriver vi om politikk, kultur og annet. Det er billig å abonnere, 49 kr. i måneden, og du kan tegne abonnement her!

 

I denne saken om ytringsfrihet skulle man tro at NRK ville gi leserne muligheten til selv å gjøre seg opp en mening om diktet – og, siden ikke alle behersker tysk, fortrinnsvis gjennom en oversettelse. Men saken inneholder hverken oversettelse eller originaltekst, eller noen lenke til dette. Det setter oss i samme situasjon som vi til dels befant oss i under karikaturstriden: At vi diskuterte spørsmålene uten at deltagerne i debatten nødvendigvis hadde sett sakens kjerne.

Derfor bringer Minerva en oversettelse av Böhmermanns dikt. (Originalen kan finnes her.)

Krenkingskritikk

Dum og feig og dritetrengt
er Erdogan – herr president.
Bæsjen lukter råttent kjøtt;
selv grisefis forblir mer søtt.

Jenter liker han godt å slå,
med BDSM-maske på.
Helst vil han nok knulle gjeter
og undertrykke minoriteter.

Han tråkker på kurdere og kristne munker,
mens han ser barneporno og runker.
Og før han legger sitt hode på puten,
suger han hundre får til de spruter.

Ja, Erdogan er sant og visst
en president med liten tiss.
I Tyrkia vet enhver og alle
at Erdogan har skrumpeballe.

Fra Ankara til Istanbul
vet man: Han vil ha rumpeknull.
Pervers, med lus, og zoophil:
Recep Fritzl Priklopil.

Hodet, som balla, er tomt og hult,
på gangbangfest så han får pult
til pikken ved pissing er svidd og brent.
Det er Recep Erdogan, den tyrkiske president.

*

Selv ble jeg kanskje mest irritert over at Böhmermann ikke tok seg bryet med å få siste verselinje til å gå opp i meteret. Men, men – hver sin smak.

Bli abonnent!

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden