Forsiden

– KrF bør gå for et regjeringsskifte i 2013

INTERVJU: Hans Olav Syversen er uenig i Jan Arild Snoens kritikk av det borgerlige prosjekt. Han mener et regjeringsskifte er nødvendig for KrFs hjertesaker.

INTERVJU: Hans Olav Syversen er uenig i Jan Arild Snoens kritikk av det borgerlige prosjekt. Han mener et regjeringsskifte er nødvendig for KrFs hjertesaker.

– En ser i debatten at enkelte aktører har laget seg noen lakmustester som faller langt på siden av hva som faktisk diskuteres, sier Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti.

Syversen sikter til bemerkningene Jan Arild Snoen serverte i etterkant av Civitas frokostmøte 5. september. De fire ungdomspartilederne på ikke-sosialistisk side var samlet for å diskutere felles borgerlig politikk, Snoen konkluderte med at prosjektet var dødfødt så lenge KrF var direkte involvert i regjeringssamarbeidet.

Se Civitas frokostmøte her.

Les Jan Arild Snoens blogg om frokostmøtet.

Det eksisterer altså en vilje til å samle borgerlig side, men er KrF en naturlig del av det samarbeidet?

– Dersom en måler prosjektet etter hvilke partier som ønsker å bevilge mindre penger til formål A eller B, som Snoen gjør, er det heller uklart hva som skiller samtlige partier i Norge fra hverandre. Men saken stiller seg ganske så annerledes dersom en ikke ensidig fokuserer på de økonomiske parametre, sier Syversen og legger til om debatten:

– Jeg likte motsvaret som kom fra Paul Joakim Sandøy i Unge Høyre.

Du mener altså at det finnes et felles kan jeg kalle det «borgerlig» verdigrunnlag?

– Jeg personlig bryr meg ikke så mye om hvorvidt vi kaller oss borgerlige eller ikke-sosialistiske. Jeg ser ikke helt klassestandpunktet som gjør at enkelte vegrer seg fra å bruke begrepet, så det blir mer en følelsessak for den enkelte.

– Jeg personlig bryr meg ikke så mye om hvorvidt vi kaller oss borgerlige eller ikke-sosialistiske. Jeg ser ikke helt klassestandpunktet som gjør at enkelte vegrer seg fra å bruke begrepet, så det blir mer en følelsessak for den enkelte. Jeg mener vi har riktige instinkter på ikke-sosialistisk side. Gode ryggmargsreflekser, som vi liker å kalle det.

Les også Paul Joakim Sandøy ”Borgerlig reality check”

Det som ener oss
Syversen går rett inn på de ideologiske likheter på borgerlig side. Enigheten om at enkeltindividet skal få forrang, ikke systemet, at frivillighet ikke bare skal være et haleheng til det offentlige. Og selvsagt KrFs hjertesaker: respekten for familiens egenverdi og vernet om tros- og organisasjonsfriheten.

– Jeg må legge til at jeg ikke ser klare tendenser fra noen av de ikke-sosialistisk partiene til å ville begrense velferdsstaten i betydelig grad

En kommer ikke utenom det materielle, og det er viktig at høyresiden skiller seg fra venstresiden også her. Mange ønsker seg en mindre stat med ny regjering. Vil KrF være med på å jobbe for dette?

– Det er ikke bare det offentlige som skal drifte. Vi i KrF er absolutt med på debatten om staten, men da må vi også få være med på å definere hva en mindre stat betyr. Betyr en mindre stat mindre penger til sykehusdrift, da uansett om tjenesten ytes av det offentlige eller det private? Eller innebærer begrepet at en lar private og frivillige tilbud delfinansieres av det offentlige, og dermed kunne tas i bruk av alle?

Syversen mener de borgerlige partiene har stått, og fremdeles står, sammen om mye. For eksempel ønsker samtlige partier på ikke-sosialistisk side fradrag til frivillige organisasjoner, og de er enige om pensjonssparing med skattefradrag, samt om å øke BSU-grensen. Det er også bred borgerlig enighet om å redusere skatt på arbeidende kapital for å stimulere til investeringer i fastlandsøkonomien, og for å øke produktiviteten.

– Selvsagt eksisterer det enda en uenighet om det generelle skattenivået, men skattebyrden i Norge har tross alt sunket sakte, men sikkert. Vi har gått fra å ha et av Europas høyeste skattetrykk, til å ligge nesten på gjennomsnittet. Jeg opplever nok ikke noe veldig sug etter skattelette blant norske velgere, og en kan vel på generelt plan si at det er oppsiktsvekkende bred enighet i Norge når det gjelder skattepolitikk.

Skal det kuttes?
Selv om våre folkevalgte ikke er opptatt av store kutt, eksisterer det liberalistiske strømninger innad i partier som Venstre, Høyre og FrP. De frykter vel at KrF ikke er tøffe nok?

– Det liberalistiske grunnsyn er ikke representert på Stortinget slik jeg oppfatter det. Og om liberale krefter internt i noe parti er opptatt av å skrape KrF fra samarbeidet, så skraper de jo langt på vei sitt eget parti og dets politikk også.

Europa – og Norge inkludert – står overfor en eldrebølge som vi unge vil måtte ta regningen for. Bør ikke norske politikere tenke langsiktig og gjøre noen kutt for å sikre en bærekraftig økonomi?

– Jeg er godt fornøyd med at vi har fått en klar enighet om handlingsregelen og pensjonsreformer. Samtidig står vi overfor klare demografiske utfordringer i fremtiden som vil bli særlig gjeldende innenfor helse- og omsorgssektoren. Det grunnleggende problemet er at de fleste nordmenn, politikere inkludert, ikke forstår hvor kritiske utfordringene faktisk er. Så lenge vi kan sette av milliarder i Oljefondet, tror jeg vi blir litthandlingslammede.

– De rødgrønne har utfordret våre hjertesaker på en del områder, og jeg opplever nok at det er større enighet om temaer som for eksempel gen- og bioteknologi på borgerlig side.

Syversen, som selv er medlem av Stortingets finanskomité, mener det er naturlig for et parti som KrF å sikre en bærekraftig politikk som gavner fremtidige generasjoner. Det er mange debatter internt om dette i partiet, og flere spør seg om ikke nettopp bærekraftsperspektivet burde oppfordre til et dempet forbruk. Men derfra til å foreslå kutt, det er krevende, mener Syversen.

Kunne en reform av sykelønnsordningen vært et sted å starte? Spørsmålet har jo vært diskutert av ledende politikere på tvers av partiskalaen de siste 10 – 15 årene.

– Jeg skal ikke foregripe programbehandlingen, men lite tyder på at KrF vil ønske å utfordre dagens sykelønnsordning. Vi er opptatt av å se på hvem som best kan tåle et kutt, og har som eneste parti foreslått i vårt alternative statsbudsjett å øke egenandelen for frikort. Her gjør vi unntak for minstepensjonister og enkelte kronisk syke. Forslaget om karensdager overser det vesentlige problemet, som jo er langtidsfraværet.

En kan ikke forvente kutt i offentlige utgifter med KrF altså?

– Joda, en vil kunne få kutt i statsbudsjettet med Krf i regjering, men vi skal selvsagt bruke det handlingsrommet vi har.

Les også Torbjørn Sølsnæs ”Borgerlig samling eller samling om borgerlig politikk”

Ny regjering, da?
Syversen er klar på at det er mye KrF vil kunne få gjennomført sammen med de øvrige borgerlige partiene, som de rødgrønne ikke vil kunne gi. Det er de ideologiske skillelinjene som er den mest vesentlige faktoren for en borgerlig samling.

– Vi tror på sivilsamfunnet og enkeltindividet. Vi mener ikke at det i første rekke er staten som skal beskyttes, men enkeltindividet og dets rettigheter. De rødgrønne har utfordret våre hjertesaker på en del områder, og jeg opplever nok at det er større enighet om temaer som for eksempel gen- og bioteknologi på borgerlig side.

Er KrF en garantist for at vi får borgerlig regjering neste år?

– Jeg mener KrF bør gå for et regjeringsskifte i 2013, ikke minst for å verne om våre hjertesaker. Så vil både vår og øvrige partiers oppslutning være viktig for om vi deltar i en slik regjering. Politikken må stå i høysetet, ikke taburettene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden