Kommentar

KrF kan brekke i to

Prosessen i KrF kan fort spinne ut av kontroll, dersom frontene hardner.

Bilde: KrF

Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan prosessen i KrF kan spinne ut av kontroll.

Rent formelt vil Kristelig Folkepartis skjebnevalg avgjøres på partiets landsmøte den 2. november. Men kampen om hvem som vinner partiet kan i realiteten være over lenge før vi kommer dit.

Kamp om virkemidler

Prosessen partiet nå er inne i ligner stadig mer på det amerikanske valgmannssystemet, der resultatet av voteringen på partikongressen er gitt etter at de nominerte delegatene er kjent.

Til tross for at KrFs landsmøte vil bli gjennomført med skriftlig votering, og det dermed i realiteten er umulig å låse delegasjonen, ser man allerede nå en tendens til at det formes mer eller mindre homogene delegasjoner gjennom partilagenes nominasjon av delegater.

På årsmøtet i Kristiansand KrF på tirsdag valgte foreningen utelukkende å sende delegater som sympatiserer med den blå siden til Agder KrFs årsmøte.

Dette skjedde blant annet på bekostning av et av lokallagets faste styremedlemmer, som har flagget støtte til Hareide.

Denne utviklingen er særdeles interessant å følge, fordi den kan skape presedens for hvordan de andre lokallagene oppfører seg.

Voteringen på KrFs landsmøte ser ut til å bli svært jevn. Derfor er det lite trolig at den ene siden kan ta seg råd til å unnlate å benytte denne typen taktikk om den ser at det benyttes av motparten.

Dette kan derfor fort utvikle seg til å bli et kappløp om å benytte de mest effektive virkemidlene, der partiets interne harmoni og debattklima blir skadelidende.

Like viktig som hva, er når

Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan dette kan spille seg ut. Et annet likhetstrekk mellom KrFs valgprosess og amerikanske nominasjonsprosesser er at valgene ikke skjer samtidig, men vil foregå i tidsrommet 20-30 oktober. En interessant observasjon i denne prosessen er at det ser ut til å være en overvekt av fylker med sympatier på høyresiden som velger først.

I tidsrommet 20-26 oktober skal Rogaland, Buskerud, Hedmark, Finnmark, Oppland, Telemark og Agder-fylkene gjennomføre sine delegatvalg. Disse fylkene kontrollerer til sammen 56 av landsmøtets 190 delegater. Av disse tilhører igjen 40 av dem de antatt blå fylkene Rogaland, Buskerud og Agderfylkene.

Dersom vi anslår at de åtte fylkene som velger delegater først, fordeler de delegatene vi ikke allerede kjenner preferansene til med 80 prosent til den blå siden og 20 prosent til de røde, vil dette gi betydelig utslag i VGs oversikt over delegatene.

I dag viser denne dødt løp mellom blokkene med 34 røde og 34 blå delegater, men vil bevege seg til å vise 44 røde og 71 blå delegater om delegatene fra de første nominasjonene fordeler seg som beskrevet ovenfor. Det er ikke usannsynlig. Med dette vil den blå blokken kun mangle 25 delegater fra å utgjøre et flertall på landsmøtet. I denne situasjonen vil det begynne å brenne ganske godt under føttene til Knut Arild Hareide og hans fløy.

Slaget om Hordaland

Den røde fløyen vil da være avhengig av å vinne med stor margin i Hordaland, resten av Østlandet og Nord-Norge. Dagen etter at Agderfylkene har gjennomført sine delagatvalg vil turen komme til Hordaland, som har den nest største delegasjonen på landsmøtet med sine 14 delegater.

Dette fylket er i tillegg særdeles interessant fordi det allerede fra toneangivende tillitsvalgte i partiet snakkes om å kun sende delegater som er fra en side.

Gruppeleder for KrF i fylkesstyret, Beate Husa, har tidligere uttalt til Minerva at hun vil at det kun skal velges delegater som vil stemme slik et flertall av medlemmene på det ekstraordinære fylkesårsmøtet ønsker. Om hun får viljen sin, og det kun sendes blå delegater fra Hordaland, har Hareide tapt.

Vil gjøre rent bord i KrF-delegatvalg

Om den røde siden derimot klarer å kjempe tilbake i dette fylket og sende 14 røde delegater til landsmøtet, har Hareide fremdeles en god sjanse til å vinne.

Den samme taktikken med å lage rene røde delegasjoner kan også benyttes Nord-Norge og Trøndelag og i Akershus og Oslo, hvor delegasjonene uansett ser ut til å ha overvekt av rødt i seg. Med disse på laget vil Hareide ha sikret seg et flertall.

Hvem kan telle til 85?

Det store problemet med prosessen jeg har beskrevet ovenfor er følgende: Dersom mange tidligere selvskrevne delegater til KrFs landsmøte vrakes på grunn av sitt politiske syn, så vil det, uansett hvem som faktisk vinner på landsmøtet 2. november, være slik at det er mulig for den parten som har tapt å hevde at prosessen ikke har vært legitim og rettferdig.

I tillegg til dette finnes det andre argumenter tapende part kan trekke opp av hatten. Har voteringsorden vært rettferdig? Hvem er egentlig disse 2000 medlemmene som har meldt seg inn? Og om en fløy vinner med bare 2-3 delegaters overvekt, hva slags signal er da egentlig sendt?

I partipolitikken er det rent formelt slik at landsmøtet kan instruere de folkevalgte, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Et landsmøte har nemlig ingen reelle sanksjonsmuligheter mot en folkevalgt. De er valgt inn i kraft av sin person og kan nekte å adlyde instrukser om de vil det. Det var dette som skjedde under partisplittelsen i Venstre i 1972.

Dersom en av KrFs åtte stortingsrepresentanter erklærer at de ikke kan leve med resultatet, vil det være en smal sak for den personen å stifte et nytt parti, og med det ta med seg tusenvis av misfornøyde medlemmer og tillitsvalgte ut døren.

Dersom tre stortingsrepresentanter melder seg ut, er ikke lenger Krf, SP, AP og SV et flertall på Stortinget, men må ha støtte fra enten MDG eller Rødt. Og dersom alle de fem blå stortingsrepresentantene i KrF melder seg ut, har disse flertall sammen med dagens regjering.

Kritiske øyne på denne teksten vil kanskje si at dette er rene spekulasjoner. Det er på sett og vis også korrekt. Denne teksten er ikke en spådom om hva som kommer til å skje, men omhandler hva som kan skje.

Det er mye fint å si om Kristelig Folkeparti, men det er ikke et parti som har mye tradisjon og erfaring med å håndtere svært betente konflikter. Hva det hele til slutt ender med, kan ingen si noe sikkert om.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden