Et krasjkurs i klassisk kristen seksualfilosofi

Et slags dramatisk teater har utspilt seg de siste ukene. Det er en fascinerende, og noe forstyrrende, skildring av det liberale demokratiets tilstand. En av de første scenene omhandler barne- og familieministeren generelt, og mer spesielt, mørkemannifiseringen av Kjell Ingolf Ropstad.

Foran Slottsplassen og ikledt julenissekostymer reduserer Tusvik og hennes venner Ropstad – som symboliserer de som måtte mene noe annet enn disse kvinnene – til totalitære undertrykkere.

Både Matlary og Syse har bidratt med fornuftig analyserer av Ropstad-scenen, så vel som Minervas egen Fridstrøm. Her skal jeg derfor analysere en annen scene, forbundet med utviklingsministerens politiske rådgiver.