KrFs ytterliggående påstander om regjeringens ytterliggående sekularisme

Hvis KrF ikke vil legge fra seg sine religiøse våpen i samfunnets våpenrom, er det ikke samfunnet som er ytterliggående.

Publisert   Sist oppdatert

Da Jeløya-erklæringen ble framlagt, kom det sterke reaksjoner fra KrF på særlig ett punkt: Regjeringserklæringen ble beskrevet, både av leder Knut Arild Hareide og nestleder Olaug Bollestad, som et signal om «ytterliggående sekularisme».

Den inneholdt nemlig ikke noen eksplisitt henvisning til vår kristne og humanistiske verdiarv. Ifølge Hareide er det tydeligvis kun kristne verdier som kan gi det norske samfunn er virkelig fundament. Humanisme er nok mer tvilsomt.

Sant og si er jeg noe forvirret om hva som egentlig menes med et så ytterliggående uttrykk som «ytterliggående sekularisme». Spesielt klokere ble jeg heller ikke etter å ha hørt på Hareide i diskusjon med Sveinung Rotevatn i politisk kvarter 25. januar, der han brukte mer patos og forsøk på sint stemme, enn logos og begrepsdefinisjoner. Jeg har tenkt at det beste eksempelet på «ytterliggående sekularisme» må være det gamle USSR, som forsøkte å avskaffe religion, stengte og sprengte kirker, og hadde aktiv ateistisk undervisning i skolen. Eller dagens Kina som krever streng kontroll med de religiøse samfunn det i det hele tatt godtar.

Slik er vel ikke politikken til den nye regjeringen? Den vil beholde grunnlovens paragraf 2 som gir preferanse til Den norske Kirke som folkekirke, og som fastholder at verdigrunnlaget skal være den kristne og humanistiske arv. Ja, faktisk vil regjeringen høyst sannsynlig beholde hele Grunnloven, selv om dette ikke blir eksplisitt sagt. Stat og kommune skal fortsatt finansiere kirkebygninger og religiøse samfunn, mens religionsfrihet fortsatt skal forsvares. Kongen selv er riktignok et unntak fra dette, men altså ved å måtte tilhøre den evangelisk-lutherske norske kirke. Å mene at alt dette er ytterliggående sekularisme er merkelig, for ikke å si også temmelig ytterliggående.

Men det har da aldri vært aktuelt i Norge å forby noen å være iført religiøse plagg på disse stedene.

Men like etter de første reaksjonene fra KrF-ledelsen har stortingsrepresentant (og prest i Den norske Kirke) Geir Jørgen Bekkevold i et innlegg på verdidebatt.no klargjort hva KrF mener: «Men så finnes det en mer ytterliggående form for sekularisme som er mer ideologisk i sitt vesen. Forkjemperne for en slik sekularisme vil skyve tro og religiøsitet ut av det offentlige rom.»

To typer offentlige rom

Spørsmålet er hva Bekkevold mener med «det offentlige rom»? Vel, han gir et eksempel med en fransk badestrand der det er forbud mot å opptre med hijab. Da mener han altså offentlige fellesarealer, slik som gater, plasser, jernbanestasjoner, og kanskje også naturområder hvor allemannsretten gjelder. Ja, og badestrender. La oss kalle dette «offentlig rom av Type 1».

Men det har da aldri vært aktuelt i Norge å forby noen å være iført religiøse plagg på disse stedene. Ikke en gang niqab, selv om disse draktene blir forbudt i offentlige undervisningsinstitusjoner. Hare Krishna-munker har fritt vandret rundt på Karl Johan iført sine oransje flagrende plagg. Og hvis Bekkevold selv ønsker å gå ut av Stortinget til Egertorget iført en prestekjole, slik Ludvig Nessa likte å gjøre, og der drive misjonsvirksomhet, er det ingen som vil reagere. I påsken arrangeres det korsvandring i Oslos gater, uten å provosere noen, og aller minst lovgivere. Ingen planer foreligger om å stryke kristenkorset av vårt flagg. Og hvis, måtte Gud forby…nei, jeg mener, måtte PST forby, at en ny 22. juli-hendelse skulle inntreffe, er jeg sikker på at kirker vil bli tatt i bruk i forbindelse med den offisielle sorgen.

Det har heller ikke vært aktuelt å forby kirkeklokker, som vel må sies å være en svært påtrengende kristen tilstedeværelse i et offentlig rom av Type 1. For ikke å snakke om alle kirkebyggene selv, gjerne plassert på lokale høyder slik at alle kan se dem som tydelige bevis på våre kristne tradisjoner. Jeg kjenner ikke til at sekularister misliker eller vil rive disse? Mange av dem er flott arkitektur og markører av lang lokal historie. Nidarosdomen blir spesielt godt tatt vare på gjennom en stiftelse som gjør den uavhengig av kommunale bevillinger.

Hver jul har Frelsesarmeen oppstilt en innsamlingsgryte under juletreet på universitetsplassen, og ellers i året står disse kristne soldatene på hjørner og selger Krigsropet. Fortsatt er det en K i KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk).  

Ingenting av dette ønsker den nye regjeringen å forandre. Ikke mange andre heller. Og når en biskop deltar i et debattprogram på NRK, er det helt greit at hen har på en burgunderfarget skjorte og et stort kors hengende rundt halsen. Til og med et eget politisk parti som kaller seg «Kristelig» er tillatt.

Men la oss være mer presis når vi snakker om «offentlig rom»: I en annen tolkning betyr offentlig rom det samme som «institusjonell (makt)arena opprettet og styrt av offentlige myndigheter», hvor disse offentlige myndigheten representerer alle norske borgere, enten de er religiøse eller ikke. La oss kalle det «offentlig rom av Type 2».

Offentlig rom av Type 2 omfatter for eksempel forsvaret, politiet, rettsvesenet, fengselsvesenet, Stortinget, NRK og lignende. Her har det ikke vært, og vil heller ikke under den nye regjeringen være mulig, som representanter for institusjonen, å opptre med religiøse symboler. Bekkevold ville selvfølgelig heller ikke gjort krav på å opptre i stortingssalen iført sin prestekjole? Eller at en NRK-medarbeider, i motsetning til en biskop i et debattprogram, skal kunne fremtre på skjermen med synlige religiøse symboler? Eller at en politikonstabel, som skal vokte over en demonstrasjon utenfor den israelske ambassade skal kunne være iført hijab? (Tilsvarende: Den norske Kirke er riktignok blitt noe utvannet, og det hender at prester leser opp fra Koranen i kirken. Men hvis en prest iførte seg buddhistmunk- eller mulladrakt, vil det vel bli satt ned en fot eller to?)

Vi har altså to forskjellige «offentlige rom»: I Type 1 kan man vise sin religion. I Type 2 må man privatisere sin religion. Det er uredelig ikke å være presis om dette. I Næss’ saklighetslære er dette et eksempel på tendensiøs flertydighet. Jo, det er slik at det er overveldende flertall for å forby religiøse symboler i Type 2. Det er overhodet ikke et eksempel på ytterliggående sekularisme. Men hvis offentlig rom tolkes som Type 1, vil det ganske riktig være ytterliggående sekularisme å ville forby religiøse symboler her. Men det er overhodet ikke aktuelt. Bekkevold kan spille på disse to betydningene etter eget usaklige forgodtbefinnende.

Like usaklig er Bekkevold når han snakker om det kristne verdigrunnlag: «Vi trenger å lære kommende generasjoner om kirkens lange historie her til lands, om hvordan blodhevn og å sette barn ut i skogen ble forbudt når kirkens menneskesyn fikk rotfeste». Men ingen vil vel sensurere vekk kristendom fra undervisningen i norsk historie? Dette, sammen med henvisningen til motstand mot blodhevn og barnedrap, er det Næss kalte tendensiøs originalfremstilling, i dette tilfellet at det hentes frem eller fortolkes bare de fakta som understøtter egen posisjon.

Barnedrap og ormer i magen

Det var selvfølgelig bra av kirken å stoppe blodhevn og barnedrap – hvis det var den som var ansvarlig for denne reformen. Men dette er bare halve historien. Måten kristendommen ble innført på, er vel ikke noe å skryte av? Bli kristen eller hugd ned? For eksempel Olav Tryggvason til Raud hin rame: Bli kristen eller få en orm ført ned i magen!

Så Bekkevold nevner ikke alt det negative denne religionen medførte: hekseforfølgelser, kvinneundertrykkelse, forestillinger om synd og helvete, ikke minst at vi er født onde, og destruktive forestillinger om seksuallivet og spesielt homofili. Eller kamp mot vitenskapelig rasjonalitet, for eksempel darwinisme. For ikke å snakke om ødeleggelse av samisk kultur. Jeg er heller ikke kjent med at den evangelisk-lutherske statskirken aktiv gikk imot Christian Vs norske lov av 1687, som inneholdt en serie drakoniske straffer, gapestokk for de minste forseelser, eller steile og hjul, og økt bruk av dødsstraff – blant annet for sex mellom fetter og kusine!

Når det gjelder toleranse og religionsfrihet, kan jeg ikke tenke meg at Bekkevold vil klare å påstå at vi har noe å takke kristendommen for: Bare se på hvordan den katolske kirke behandlet Luther. Eller hvordan Luther behandlet andre protestantiske  varianter. Og da grunnlovsmennene utelukket jøder og jesuitter og munkeordner, var det vel fordi disse lovgiverne var gode evangelisk-lutherske kristne? Det var vel også grunnen til at de beholdt en konventikkelplakat som hindret andre enn statskirkeprester i å forkynne religion? Slik at Hans Nielsen Hauge ble fengslet.

Nå har forresten KrF kommet med forslag om å stenge røykere ute fra det offentlige rom av Type 1. Det er vel et tilfelle av ytterliggående moralisme, riktignok forkledd som helsepolitikk.

Nei, det er snarer tvert i mot slik at jo mer sekularisering vi har fått, desto mer religionsfrihet. Og at det som har gjort at vi har begynt å oppføre oss skikkelig her til lands, er at den rasjonelle humanismen fra opplysningstiden gradvis har skjøvet religion ut fra det offentlige rom – i betydningen Type 2.

Når det gjelder fundament: I land vi ikke liker å sammenligne oss med, som teokratiene Iran og Saudi-Arabia, er det Allah som er fundamentet. Men Norge er et demokrati, altså et folkestyre, og da må fundamentet være folket selv. Og dette fundamentet har vi allerede i form av grunnloven, laget av folket, og ikke diktert på steintavler av Gud. Den gjelder for 100 prosent av befolkningen. Det fundamentet Hareide snakker om, gjelder bare for de 70 prosent som enda er medlemmer av Den norske Kirke. Ikke for de 10 prosent som er medlem av andre religiøse samfunn, eller de 20 prosent som ikke er medlem av noe religiøst samfunn.

Våpenrom

I gamle kirker er det et eget rom like innenfor inngangsdøren. Det kalles våpenrom. Der skulle man legge fra seg sine sekulære våpen før man gikk inn i kirkerommet. Det har alltid vakt forferdelse når noen ikke har gjort det, for eksempel da Henrik 2s leiemordere gikk inn i Canterbury-katedralen og hogg ned biskop Thomas Becket. Tilsvarende kan vi si at et offentlig rom av Type 1 er ment å fungere som et våpenrom hvor forkynnere legger fra seg sine religiøse våpen før de går inn i det offentlige rom av Type 2.

Nå har forresten KrF kommet med forslag om å stenge røykere ute fra det offentlige rom av Type 1. Det er vel et tilfelle av ytterliggående moralisme, riktignok forkledd som helsepolitikk. Helt annerledes ytterliggående enn regjeringens sekularisme.

Men jeg skal innrømme KrF, et parti som har omtrent 4 prosent oppslutning, at de selvfølgelig generelt har stor kompetanse når det gjelder å være ytterliggående.