Skolepolitikken er tilbake!

Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.

Publisert Sist oppdatert

Etter at Bondevik II-regjeringen foreslo og fikk flertall for reformen Kunnskapsløftet, med utdanning- og forskningsminister Kristin Clemet i spissen, har norsk skolepolitikk i stor grad vært preget av enighet. Da SV, som lenge var blitt sett som Høyres motpol i skolepolitikken, overtok Kunnskapsdepartementet ved dannelsen av Stolenberg II-regjeringen, ble Kunnskapsløftet fra den forrige regjeringen videreført. Øystein Djupedal, daværende kunnskapsminister for SV, ga sitt eget parti karakteren stryk når det gjaldt vektlegging av kunnskap i skolen.

Men de siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert.

Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018. En norm for lærertetthet på maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5—10. trinn, i snitt per skole, skal innføres delvis i 2018 og med full virkning i 2019.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her