SPALTIST

Uavhengighetsmonumentet i Kharkiv, med påskriften «Slava Ukraini».

Hva lærer denne krigen oss om nasjonalisme?

Ukrainernes kamp viser at nasjonalisme, stikk i strid med den gjengse oppfatning, kan være positiv, inspirerende og samlende. Kanskje vil vi kunne se fenomenet med mer nyanserte øyne i fremtiden.

Publisert

Vi har en noe uvanlig tilnærming når det gjelder tolkning av fenomenet nasjonalisme. Skal vi studere og lære av diktatur, demokrati, krig, kolonialisering, teokrati eller noen som helst annen betydelig form for menneskelig struktur, tar vi for oss av alt vi kan finne. Vi studerer land og kontinenter over hele verden. Tidsspennet vårt går fra de første samfunnene vi vet noe om, helt opp til vårt eget.

Men ikke når det gjelder nasjonalisme. Da har vi en tendens til å krympe forståelsesrammen vår ned til noen få turbulente år i et enkelt land: Tyskland på 1930-tallet. Resultatet blir oftest ensartet og enkelt. Nasjonalisme er en styggedom som bør unngås.

Dette er et lutfattig perspektiv. Uansett når man starter nasjonalstatenes historie, har man nok av tilfeller å studere. Store ting har skjedd innenfor nasjonalismens rammer. Og på langt nær alt av det har vært negativt. Den finnes også i forskjellige varianter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS