Utenriks

– Krigen mot narkotika skapte faren min

Bilde: Cappelen Damm

– Hadde det ikke vært for krigen mot narkotika, hadde faren min, Pablo Escobar, vært en «nobody», uttaler Juan Pablo Escobar til Minerva.

Dersom man laget en kåring over det 20. århundres største banditter, er det ikke utenkelig at Pablo Escobar ville havnet på toppen – muligens slått av Al Capone. I en måling som ble offentliggjort på midten av 80-tallet, ble den tidligere lederen av narkotikakartellet i Medellin kun slått av Ronald Reagan og Pave Johannes Paul i konkurransen om hvem som var verdens mest kjente person.

Man kan si hva man vil om slike kåringer – men man blir ikke en av verdens mest kjente personer uten å ha en viss aura knyttet til ens personlighet – som igjen danner grobunn for myter. De siste årene er det særlig Netflix-serien NARCOS som har revitalisert historien og myten om Pablo Escobar. Populærkulturelle fenomener – om de skal lykkes – er naturligvis avhengig av å skape interessante karakterer som kan fenge publikum, noe NARCOS-skaperne utvilsomt har lykkes med.

Men hvor riktig er portretteringen av Pablo Escobar i Netflix’ serie?

En som kjente Pablo Escobar bedre enn de fleste, er sønnen Juan Pablo Escobar, som i disse dager besøker Norge i anledning utgivelsen av boken Min far Pablo Escobar (Cappelen Damm). Juan Pablo Escobar er ikke spesielt imponert over NARCOS, og mener de gir en falsk beskrivelse av faren, og i en Facebook-oppdatering har han avslørt de 28 verste faktafeilene i serien.

Skylder dem sannheten

– Fortelling om faren min i serien er omtrent like nøyaktig som om jeg skulle gitt deg en DVD av livet ditt over bordet her nå, sier Escobar til Minerva.

Han tilbød serieskaperne tilgang til farens arkiver seks måneder før premieren, men skaperne var lite interessert, forteller han.

– Det forteller meg at de egentlig ikke var spesielt opptatt av hva som var sant om Pablo Escobar. De var nok mer interessert i å skape en serie med appell til publikum. På mange måter har NARCOS gjort ting verre gjennom å glorifisere min far. Og det på en måte som gjør at mange ungdommer tenker på Pablo Escobar som en helt, noe han ikke var, forteller en opprørt Juan Pablo Escobar.

– Sønnen min fortjener å få vite sannheten, og han fortjener at det er jeg som forteller den, sier Juan Pablo Escobar, her på et bilde med sin far.

Cappelen Damm

Det er viktig både for ham, men også for Colombia og omverden, at den sanne historien om hans far blir offentliggjort, mener han, og derfor har han skrevet boken om farens liv.

– Jeg har skrevet boken fordi jeg føler at jeg skylder ofrene til min far sannheten om de mange grufulle hendelsene han sto bak, og dessuten har det vært viktig for meg selv og for familien å skrive boken. Jeg vil ikke at sønnen min skal vokse opp og tro på de mange mytene som er skapt om bestefaren hans. Sønnen min fortjener å få vite sannheten, og han fortjener at det er jeg som forteller den.

Opplevd krigen på kroppen

Narkotikakrigen som Pablo Escobar var en del av, utviklet seg til å bli en total katastrofe for Colombia, og den brakte med seg en voldsepidemi der tusenvis ble ofre for krigen mellom kartellene og myndighetene. Etter hvert har det blitt behørig dokumentert at krigen mot narkotika var en katalysator for korrupsjon.

Juan Pablo Escobar legger ikke fingrene mellom når han skal karakterisere betydningen av forbudspolitikken.

– Krigen mot narkotika skapte faren min. Hadde det ikke vært for forbudet mot narkotika, hadde faren min vært en helt ubetydelig person, sier han.

– For all del: Alle, også min far, er ansvarlig for våre moralske valg. Men det var krigen mot narkotika som gjorde det mulig for ham å bli en betydningsfull kriminell.

– Jeg vil regulere rusmidler og foretrekker at det er staten, heller enn organiserte kriminelle, som organiserer salg av narkotika.

Krigen mot narkotika har vært en katastrofe siden dagen den ble startet, mener Escobar.

– Jeg har opplevd dette på kroppen. Det finnes intet rusmiddel som er like farlig som forbudet mot narkotika. Det fører med seg korrupsjon, vold og grov kriminalitet.

– Er du tilhenger av å legalisere alt?

– Jeg vil regulere rusmidler og foretrekker at det er staten, heller enn organiserte kriminelle, som organiserer salg av narkotika. Historien viser at forbudspolitikk er den verste måte å løse et problem på. Da forbudet mot alkohol ble håndhevet i USA på tidlig 1930-tallet førte det med seg korrupsjon, drap og organisert kriminalitet. Krigen mot narkotika er basert på samme mislykkede politikk, sier Escobar.

– Det var krigen mot narkotika som gjorde det mulig for ham å bli en betydningsfull kriminell, sier sønnen til Pablo Escobar.

Cappelen Damm

– Mange frykter at frislipp og avkriminalisering vil føre til at narkotikaen flyter fritt?

– Jeg tror det forholder seg motsatt. Det faktum at narkotika er forbudt, gjør det mer attraktivt for mange å prøve. Forbudet fører også til at de ulike rusmidlene blir mye farligere enn de ville vært med et statlig reguleringsregime.

Escobar har mye mer tro på opplyste valg og informasjon om farene ved ulike stoffer.

– Igjen, jeg har opplevd dette på kroppen. Jeg lærte tidlig farene ved ulike rusmidler, og ikke minst hvor mye farligere rusmidlene blir når det er kriminelle karteller som driver virksomheten sammenlignet med for eksempel autorisert medisinsk personell.

Vi vet nok nå

Stadig flere erkjenner at krigen mot narkotika er en tapt krig. Et eksempel er president Juan Manuel Santos i Colombia, som i sin nobeltale understreket at krigen mot narkotika har vært mislykket og at landet hans har fått kjenne dette på kroppen.

Juan Pablo Escobar mener at Santos fortjener ros for sin tilnærming.

– Presidentens uttalelse er gledelig og viktig, og forhåpentlig kan den bidra til at vi beveger oss bort fra den katastrofale forbudspolitikken.

Vi burde ha lært nok nå til å vite at vi må forandre politikk, mener Escobar.

– Hvis vi ikke lærer, vil nye kriminelle fylle maktvakuumet. Så lenge vi fortsetter krigen mot narkotika, vil Pablo Escobar være med oss, avslutter han.

Les også Maja Lie Opdahl om boken til Escobar: Narkotikakartellene lever videre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden