Debatt

Krigen om kulturens sovepute

Bilde: Pixabay

Med brannen i Notre-Dame frisk i minnet vet vi at kunsten og kulturen sier noe om hvem vi er. Kultur er ikke primært konsum, men refleksjon over tilværelsens store spørsmål.

FrpU-politikeren Tobias Svendsen skriver i Minerva 23. april at han vil la markedet og mannen i gata få avgjøre hvilken kunst som er best, og ikke en statlig ansatt kulturelite.

Svendsen mener at statskunsten ikke er avhengig av å tilfredsstille folket, og hindrer derfor å vekke vår interesse og vårt engasjement. For ham er det dét kjente som fører til engasjement, ikke det ukjente, litt som algoritmene til Amazon og YouTube.

Svendsen mener det er mye som burde overlates til markedet, og han vil begynne med kunsten for vår kulturs skyld. Vi får vite at blant hans kolleger innen ungdomspolitikken er er så godt som ingen som har et oljemaleri på veggen, og kun få går i teateret innimellom. Vedlikehold av trekirkene mener han skal sikres gjennom turisme og eventer.

Jeg vil tro at jeg som etablert komponist er en av dem Svendsen mener sitter på kulturens sovepute. Mitt parti Høyre legger opp til at næringslivet skal delta aktivt til kunst og kultur. Men jeg er redd for at den unge kulturnasjonen Norge ikke har nok «gamle penger» til at det private næringsliv og Svendsens «mannen i gata» kan sikre en forutsigbarhet i kulturøkonomien uten fellesskapets ressurser. Dette er lett å rive ned, men det tar uendelig lang tid å bygge opp igjen.

Tobias Svendsens visjon er at vi kunstnere skal bli selvstendige næringsdrivende. Ingen dum idé.  Det har de langt fleste kunstnere historisk sett alltid vært. Men da som nå har vi vært avhengige av oppdragsgivere være seg kirke, fyrster, borgerskapet eller statlige ordninger. Med brannen i Notre-Dame frisk i minnet, vet vi at kunsten og kulturen sier noe om hvem vi er. Kultur er ikke primært konsum, men refleksjon over tilværelsens store spørsmål.

Teknologi har ført til at komponister og tekstforfattere har gått kraftig ned i inntekter. Våre arbeider har blitt  brukt uten at vi får nevneverdig vederlag for det. Dette har EU forstått, og 26. mars i år ble et nytt opphavsrettdirektiv vedtatt, der ordinære opphavsrettslige prinsipper også skal gjelde for selskaper som står bak tjenester som FaceBook og YouTube.

Det nye direktivet flytter ansvaret fra brukerne (mannen i gata) til tjenestene. Ifølge administrerende direktør i TONO, Cato Strøm, har motstandere brukt hundrevis av millioner i lobbyvirksomhet på å stanse direktivet. Det sier mye om hvor store inntekter opphaverne har gått glipp av.

Vi tilårskomne har ikke det privilegium som unge idealister har til å komme med enkle løsninger, det være seg Tobias Svendsens liberalisme eller den to år yngre Greta Thunbergs klimaaktivisme.

Men vi skal ta det de forfekter på alvor.

Fra forsiden