Krigerprinsessen

Condoleezza Rice har skrevet en særs interessant bok, men hun unngår det sentrale spørsmålet: Er nykonservativ demokratipromotering gjennom aggressiv nasjonsbygging i det hele tatt mulig?

Publisert

Condoleezza Rice har skrevet en særs interessant bok, men hun unngår det sentrale spørsmålet: Er nykonservativ demokratipromotering gjennom aggressiv nasjonsbygging i det hele tatt mulig?

Condoleezza RiceNo Higher HonourCrown Publisher, 2011 

I den mer eksklusive kretsen av utenrikspolitiske forståsegpåere i D.C. finner man en kjent holdning som kan oppsummeres med seks ord: Hadde de bare hørt på meg! For tidligere utenriksminister Condoleezza Rice er den nevnte øvelse vanskeligere, ettersom hun har vært en av arkitektene bak USAs utenrikspolitikk de siste tiårene. Like fullt har Rice i sin politiske selvbiografi ,”No higher honour”, behov for å forsvare egne beslutninger. Det burde ikke overraske noen, sjelden har utenrikspolitikken til en president vært like kontroversiell som under George Bush jr. Boken er ikke kjemisk fri for følelser, men hun er mest opptatt av å beskrive hva hun tenker. Uavhengig av om man følger alle resonnementene, er memoarene velskrevet og fungerer som en særdeles interessant refleksjon over utenrikspolitikk generelt og Bush sin periode spesielt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her