Kriminaliteten blant innvandrere har falt

Statistisk sentralbyrå har i dag lagt frem nye, og mye etterspurte tall for kriminalitet blant innvandrerbefolkningen i Norge. Og her er det noe for enhver smak og vinkling.

De innvandringsskeptiske får bekreftet at kriminaliteten er høyere blant innvandrere og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre enn andre som er bosatt i Norge. (De som ikke er bosatt, inkludert asylsøkere, er ikke med i statistikken, men utenlandske statsborgere er det, forutsatt at de er registrert som bosatt i Norge.)

I perioden 2010-13 var 4,5 prosent av den øvrige befolkningen over 15 år registrert som gjerningsperson (siktet), mens andelen for innvandrere var 6,8 prosent og for etterkommere hele 11,3 prosent.

Høyere blant etterkommere

Særlig den høye andelen blant etterkommere virker alarmerende. Er ikke dette et tegn på en mislykket integreringspolitikk? Ferske data fra Danmark viser også at etterkommere er langt sterkere overrepresentert enn foreldregenerasjonen, og jeg har tidligere skrevet om USA, der kriminaliteten øker i andregenerasjon, men likevel er lavere enn blant innfødte amerikanere.

Men den store forskjellen er en illusjon. Den skyldes i det vesentligste at etterkommergruppen i langt større grad er i ”kriminell alder” enn øvrig befolkning. Justerer vi for dette (M2 i figuren) forsvinner mye av forskjellen, men ikke alt. Vi sitter igjen med 6,8 mot 4,5 prosentpoeng, altså at etterkommerne er overrepresentert med omkring 50 prosent.

I denne undersøkelsen er det ikke justert for et bredt spekter av sosioøkonomiske kriterier, men to er anvendt, bosted og sysselsettingsgrad (hos far for etterkommere). Sysselsetting, altså manglende deltakelse i arbeidslivet, forklarer en mindre del av forskjellen mellom innvandrere og øvrige, men fremdeles gjenstår en betydelig del.

Hvorvidt forskjellen er stor eller liten vil avhenge av øynene som ser. Men den er uansett ikke så stor at den har vesentlig innvirkning på samlet kriminalitet i Norge. Som i de fleste land har den falt ganske jevnt og trutt over ganske mange år. (Se også faktisk.no’s sjekk av påstanden fra Frps Mazyar Keshvari om at det aldri har vært mer kriminalitet).

Landbakgrunn viktig

Men det er ikke mange her i landet som er bekymret for svensker og tyskere. Under fremleggelsen av rapporten i morges spurte da også Sylvi Listhaug om nettopp landbakgrunn. Det er her hun kan hente sin ammunisjon.

Som vi vet fra før spiller landbakgrunn en vesentlig rolle. De som kommer fra Norden ligger på norsk nivå, de fra Vest-Europa og USA noe under, mens de fleste andre grupper ligger over. Når vi justerer for alder ligger polakkene noe over (5,9 prosent) – en forskjell som forsvinner når vi tar hensyn til sysselsetting.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Men selv med aldersjustering, er kriminalitetsraten blant kosovarer (11,3 prosent), somaliere og irakere godt over det dobbelte av den øvrige befolkningen. Blant grupper som har vært her lenge, som pakistanere og vietnamesere (6,3-6,4 prosent), er overrepresentasjonen bare litt høyere enn blant innvandrergruppen totalt. Blant hele gruppen som har opphold på bakgrunn av flukt, er raten drøyt det dobbelte av øvrig befolkning.

Ser vi på typer kriminalitet, finner vi stort sett det samme mønsteret, men med unntak av rusmiddelkriminalitet, der innvandrerne (unntatt afrikanere) er litt underrepresentert.

Sterkest nedgang for innvandrere

Den gode nyheten er at ikke bare har kriminaliteten gått ned de siste årene, noe vi vet fra før, men at dette fallet er mye sterkere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen. (Også i Danmark kan man notere seg for et stort fall i ungdomskriminaliteten blant innvandrere).

Figuren viser at for den øvrige befolkningen var det en svakt stigende tendens i antall siktelser opp til 2007. For innvandrere, justert for alder, steg kriminaliteten til omkring 2004, og for etterkommerne til 2001. For innvandrerne er det etterfølgende fallet så stort at kriminalitetsraten i 2015 var lavere enn for den øvrige befolkningen i Norge i tidsrommet 2004-2007. For etterkommerne er fallet også stort. Dersom noen skulle tro at dette fallet bare handler om vest-europeere og amerikanere, understrekte forfatterne på dagens presentasjon at det gjelder alle undergrupper.

Fra 2011 til 2015 ser vi imidlertid en utflating for begge innvandrergrupper. Den gode nyheten blir altså litt mindre å juble over siden det ser ut til at forbedringen har stoppet opp.

Kunnskap har vi ikke vondt av

Denne statistikken har et åpenbart politisk bakteppe. Da Frp ville ha SSB til å presentere ny kriminalitetsstatistikk basert på landgrupper, priset SSB seg så dyrt at det ikke ble noe av. Men statsråd Listhaug kunne bruke statens penger. Jeg synes det er verdt det. Vi har operert med litt vel gamle data, og dette er et område der det florerer med sterke meninger, ikke minst i Frp og omland, som tegner et dystert bilde. Jeg mistenker Listhaug og Frp for å ha forventet at det står dårligere til enn det disse tallene viser.

Men fremdeles er det slik at kriminaliteten blant store innvandrergrupper er vesentlig høyere enn blant øvrige nordmenn, og bare en mindre del kan forklares sosioøkonomisk. Debatten om hvorfor det er slik, og hva man kan gjøre med det, vil og må fortsette. Det er heller ikke irrelevant for den innvandringspolitikken vi skal føre at innvandrere fra mange ikke-vestlige land og flyktninger har høyere kriminalitetsrater.