Kommentar

«Krise» gir mur?

Barrierene langs Mexico-grensen oppgraderes, men det er usikkert hvor mye mer Trump rekker å bygge før neste valg.

Bilde: Tomás Castelazo/Wikipedia (CC BY-SA 4.0)

Trumps erklæring av nasjonal krisetilstand vil bli utfordret i Kongressen og domstolene. De siste kan forsinke byggingen.

I dag kommer Trump etter alle solemerker til å gjøre alvor av det han har truet med lenge, å erklære en nasjonal krisetilstand (national emergency[i]) for å få finansiert lengre barrierer langs Mexico-grensen enn det Kongressen vil gi ham i budsjettene. Kongressen ble enig om mer penger til tiltak, inkludert 1,375 milliarder dollar til barrierer langs Rio Grande, mot de 5,7 milliardene Trump hadde krevd.

Trump: Mye er allerede bygget

Trumps motstandere er ute etter å gjøre narr av at det ikke bygges en massiv betong-mur, slik han stilte i utsikt, men høye stålgjerder. Trumps egen omtale av barrieren har også endret seg. Dette er flisespikkeri. Poenget må være hvor effektiv barrierer er, ikke hvor mye betong det er i dem.

Trump har på sin side skiftet retorikk, fra Build The Wall til Finish The Wall, for å fremme et budskap om at han allerede har fått bygget mye. Det avhenger av hva man mener med «bygget».

Foreløpig er ikke en større andel av grensen dekket enn de 654 miles med barrierer (av en total grense på 1954 miles) som var der da Trump tok over. Men mindre solide gjerder er byttet ut med mer solide og høye utgaver av stål på en del av strekningen, og arbeid på en ny strekning på 14 miles er i ferd med å bli igangsatt (se oversikt fra New York Times). Budsjettavtalen vil gi rom for å bygge ytterligere 55 miles med stålgjerder.

Kongressens makt over pengene

USAs president kan bruke «krisetilstand» for å gå rundt Kongressen. Særlig Nixon var aktiv på dette området, noe som førte til at Kongressen i 1976 vedtok en lov som skulle begrense bruken. Likevel er snaue 60 krisesituasjoner erklært etter at loven kom. I de fleste tilfeller handler det om innføring av økonomiske sanksjoner, sperring av bankkonti og lignende. Andre eksempler er svineinfluensaen i 2009 og terroraksjonene i 2001.

For Kongressen er det viktig at det er den lovgivende, ikke den utøvende, makt som bevilger penger. På den annen side må den utøvende makten ha mulighet til omdisponeringen i virkelige krisesituasjoner, når det ikke er tid til grundig behandling i Kongressen. (Administrasjonen har også visse fullmakter til omdisponering uten å erklære krisetilstand, men da dreier det seg om langt mindre beløp enn her.)

I den aktuelle saken har det åpenbart ikke vært mangel på tid – Muren har blitt diskutert i Kongressen i årevis. Det er heller ingen ny situasjon ved grensen – den ulovlige innvandringen har vært stabil de siste årene, og er langt mindre enn på 1990- og 2000-tallet. Det er derfor ikke mulig å se dette som en akutt krise. Man må i så fall argumentere med at dette har vært en pågående krise i flere tiår, som først Trump «tar på alvor» (men det gjør i så fall ikke Kongressen i et budsjett som Trump undertegner).

Farlig presedens

Derfor er også mange republikanske senatorer skeptiske til presidentens tilrivelse av mer makt. De, i likhet med redaktørene i New York Times, er redde for presedensen. Disse republikanerne, inkluderte en så sentral senator som Marco Rubio, frykter at en demokratisk president vil kunne bruke samme triks på områder som er viktige for dem, men som de ikke har kvalifisert flertall for i Kongressen, for eksempel klimatiltak og våpenkontroll. Demokratenes leder i Huset Nancy Pelosi har allerede truet med dette.

Demokratene fremmer nå forslag om å stoppe presidentens fullmakt i Kongressen. De har 15 dager på seg til å få dette vedtatt.

Om skepsisen stikker så dypt at mange republikanere i Senatet stemmer mot Trump, gjenstår å se. En håndfull har uttalt seg mot erklæringen av krisetilstand, men senatsleder Mitch McConnell, som tidligere har advart mot å bruke muligheten, har nå lovet å jobbe for at republikanerne samler seg om den, i bytte mot at Trump godtok budsjettkompromisset, melder Washington Post. Det er svært lite sannsynlig at så mange republikanere hopper av at det kan dannes et flertall stort nok til å overprøve et veto fra presidenten. Da kreves to tredelers flertall i begge kamre.

Rettssaker følger

På bakgrunn av loven av 1976 er det omstridt hvorvidt Trump har anledning til å gjøre det han nå gjør. En rekke interessegrupper, ikke minst miljøvernere, kan gå til sak. Dessuten må store deler av gjerdet bygges på privat land, noe som også kan skape problemer gjennom ekspropriasjon.

Derfor blir det også en rettsprosess, som vil gå helt til Høyesterett. Retten har vært tilbakeholden med å gripe inn i slike strider mellom de to andre statsmaktene, og de fleste eksperter mener at Høyesterett til slutt vil gi presidenten medhold. Slik gikk det med Trumps innreiseforbud fra visse land, der han i hovedsak fikk sin vilje.

Men det viktige her er om en dommer på lavere nivå gir oppsettende virkning, altså at Trump må vente til prosessen er over, slik han måtte i en periode med innreiseforbudet. (Jeg er derfor uenig med Hilmar Mjeldes konklusjon i VG, siden han ser bort fra denne muligheten.)

Dersom Trump ikke stoppes, er det mest aktuelle å ta pengene til mer mur fra andre byggeprosjekter innen forsvarsdepartementets budsjett, som da vil bli skjøvet ut i tid. I går kveld kom det ubekreftede meldinger via republikanske kongressmenn om at $3.5 milliarder vil bli omdisponert på denne måten. Det kan også hentes midler fra tiltak mot narkotikasmugling. Til sammen ønsker Trump å finne 8 milliarder dollar til prosjektet, inkludert det Kongressen har bevilget.

I folket har oppslutningen om Muren ligget omkring 40 prosent lenge. Det er enda færre som støtter finansiering via kriseerklæring, i gjennomsnitt 32 prosent på de siste målingene. Men for Trump er det altoverskyggende at han innfrir sitt viktigste valgløfte til sine kjernevelgere, eller i det minste at det fremstår som at han har brukt alle muligheter for å få dette til.

[i] Mange medier oversetter dette med unntakstilstand. Jeg unngår dette begrepet, som gir assosiasjoner til å sette rettsstaten til side, soldater i gatene og lignende.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden