Det religiøse marked

En liberal religionspolitikk bør legge til grunn at det finnes et marked for religion, hvor tilbud og etterspørsel best balanseres uten for mye innblanding fra myndighetene.

Publisert Sist oppdatert

En liberal religionspolitikk bør legge til grunn at det finnes et marked for religion, hvor tilbud og etterspørsel best balanseres uten for mye innblanding fra myndighetene.

Folk etterspør gjerne religion i form av kirkelige handlinger som dåp, bryllup, begravelser og julegudstjenester. Tilbudssiden ivaretas av en rekke forskjellige tros- og livssynssamfunn, hvorav Den norske kirke er den klart største her til lands. Synet på det religiøse liv som et marked med lignende mekanismer som markedet for varer og tjenester er nok ganske fremmed for mange nordmenn, fordi man i Norge har hatt religionsmonopol i størstedelen av tiden etter reformasjonen.

Når man ser på historien, ser man at det alltid har eksistert markeder for religion. Det filosofiske og religiøse entreprenørskapet til Jesus, Buddha, Muhammed eller mer moderne innovatører oppsto i sterk konkurranse med et stort antall andre og mindre vellykkede entreprenører. Der hvor statsmakten ikke har vært sterk nok til å regulere folks religiøse liv i stor grad, har det ofte vært konkurranse mellom individuelle ledere eller religiøse grupper om å tiltrekke seg tilhengere og politisk og økonomisk støtte fra personer med penger og makt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her