Kommentar

Kristendommen svekkes kraftig

Blant nordmenn mellom 25 og 39 år er det nå 25 prosent som tror på Gud, og 58 prosent som ikke gjør det.

Blant nordmenn under 40 år er det nå dobbelt så mange ikke-troende som troende. Og overraskende mange amerikanske muslimer forlater religionen.

For noen dager siden slapp IPSOS, som står bak den store holdningsundersøkelsen Norsk Monitor, et interessant resultat i sosiale medier. Andelen som svarer at de ikke tror på Gud har økt kraftig fra 2015, som var første gangen i denne undersøkelsen at det var flere som svarte at de ikke trodde enn at de trodde på Gud. Utslaget fra 2015 er såpass stort at jeg tror at en del av det kan forklares av tilfeldige statistiske variasjoner, men trenden er klar.

Slike endringer skyldes en kombinasjon av at noen mister sin tro, og endret demografi. Jeg kjenner ikke til undersøkelser av det første, og trolig er den siste effekten størst. Den kan igjen deles i to: Vi vet at gudstroen er større blant eldre enn unge. Det betyr at naturlig avgang og tilgang reduserer gjennomsnittet.

Vi vet også at innvandring gjør at andelen med andre religioner enn kristendommen, primært islam, øker i Norge. Her kan spørsmålsstillingen i Norsk Monitor oppfattes ulikt, siden begrepet Gud også kan brukes av muslimer, selv om Allah vil være det vanlige. Det er derfor ikke opplagt hvordan en troende muslim vil svare på spørsmålet. Og siden innvandringen også omfatter mange polakker, som er mer troende enn nordmenn, spiller denne faktoren trolig en marginal rolle.

De yngre tror langt mindre

IPSOS har velvilligst gitt meg innsyn i svarene fordelt på gruppe. I 2015, da 39 prosent av alle svarte at de ikke trodde på Gud, gjaldt dette 53 prosent av dem mellom 15 og 24 år, mens 48 prosent av dem over 60 sa at de trodde på Gud. I fjor hadde dette økt til 57 prosent og falt til 46 prosent. Andelen som tror i den laveste aldersgruppen er nå nede i 29 prosent.

I en Respons-undersøkelse for Aftenposten i 2016 svarte 53 prosent av dem over 60 år at de oppfattet seg som kristne, mot bare 22 prosent av dem under 30 år. Forskjellen mellom generasjonene er altså betydelig, og særlig dersom man spør om «kristen» istedenfor «tror på Gud».

Vi har også tall for 1985-2013 i aldersgruppen 15 til 20 år. Der er det ingen klar trend frem til 2013 (men mye har altså skjedd for nordmenn samlet sett etter dette), men andelen som tror på Gud er i 2009-13 bare 32-33 prosent, altså betydelig lavere enn gjennomsnittet for den perioden. Det bør også nevnes at det er en klar økning i andelen som kaller seg «personlig kristne» blant de yngste. Blant aldersgruppen 21 til 26 år finner vi imidlertid lignende trend som i befolkningen som helhet, med et betydelig fall etter 2003, og andelen som tror ligger lavere enn for de aller yngste.

Også i 2017 ser vi at de yngre tror noe mer enn de mellom 25 og 39 år. Der er det bare 25 prosent som tror, 58 prosent som ikke tror. Jeg vil tro at vi her har med et visst bortfall av «barnetro» ettersom folk blir voksne og i større grad foretar et personlig valg. At de yngste tror noe mer enn de litt eldre er derfor en fattig trøst for de som negative til sekulariseringen i samfunnet. Det er ingen indikator på at trenden vil snu – eller et «liv etter døden», og jeg får være litt plump.

Politiske følger

Kristendom og religion vil fortsette å spille en viktig rolle i mange nordmenns liv, men gudstroen er ikke lenger «det normale».

Denne endringen burde få politiske følger. La meg nevne to. For en generasjon siden var det mer enn dobbelt så mange som sa at de trodde på Gud som den som ikke gjorde det. Da hadde en statskirke – senere omdøpt til Folkekirke, men fremdeles i hovedsak finansiert av skattepenger, større krav på å representere folket enn i dag, da et klart flertall ikke tror på Kirkens sentrale budskap. (At mange likevel er medlemmer har ulike årsaker). Det er på tide å gjøre religion til en privatsak, finansiert av de troende.

Når et klart flertall av foreldrene trodde, var det mer naturlig at skolene arrangerte julegudstjenester enn i dag, da det er mer enn dobbelt så mange i foreldregenerasjonen som ikke tror, enn andelen som tror.

Internasjonal trend

Troen på den kristne Gud er på retur i de aller fleste vestlige land, og de unge leder an. En EuroPuls-undersøkelse fra 2016 viser at i fem av seks land var de yngre mindre religiøse. Unntaket er Tyskland. Jeg har tidligere skrevet om en lignende utvikling i USA.

Virkelig dramatisk er det i Storbritannia. British Social Attitudes Survey viste i 2016 at bare 3 prosent i aldersgruppen 18 til 24 år regnet seg som anglikanere (mot 40 prosent av dem over 75 år), og ytterligere 5 prosent som katolikker, mens 71 prosent svarte at de ikke hadde noen religion. I motsetning til i Norge er andelen ikke-troende jevnt fallende med alder, ikke høyest blant de nest yngste.

Lettere å forlate islam i USA

Jeg nevnte at nedgangen både skyldes demografiske endringer og at noen mister sin tro. Det siste er en særlig utfordring innen islam, der det sosiale presset for å motvirke dette er sterkt, og i mange muslimske land er det forbundet med dødsstraff. Noe lettere vil det være å forlate religionen for muslimer som ikke lever i muslimske land. Det sosiale presset vil være der, men samfunnet er pluralistisk, og rettslige konsekvenser har frafallet ikke.

En såpass høy andel indikerer at det finnes en betydelig grad av valgfrihet for muslimer.

Jeg kjenner ikke til kvantitative undersøkelser som viser omfanget av frafall blant muslimer i noe annet land enn i USA. Der offentliggjorde Pew i januar data fra en undersøkelse tatt opp i 2014, som viser at 23 prosent av dem som er født inn i muslimske familier, ikke lenger regner seg som muslimer. Det er omtrent samme andel som frafallet blant dem som er «født kristne». En Pew-undersøkelse fra 2017 ga omtrent samme resultat: Av de frafalne muslimene (24 prosent) hadde 55 prosent ingen religiøs tro, mens 22 prosent hadde blitt kristne og 21 prosent noe annet.

Jeg synes denne andelen er overraskende, og gledelig, høy. Gledelig ikke fordi jeg har noe imot at folk er muslimer (eller kristne) i seg selv, men fordi en såpass høy andel indikerer at det finnes en betydelig grad av valgfrihet for muslimer i USA, en valgfrihet som er langt mindre i muslimske land, og noen steder i praksis ikke-eksisterende.

Tillegg: Jeg har blitt gjort oppmerksom på at SSBs Levekårsundersøkelse for innvandrere i Norge fra 2017 har tall for frafall. Her er antallet respondenter stort nok til å si noe meningsfullt, med nesten 2500. Dette gjelder altså muslimer med innvandrerbakgrunn, som jo er de aller fleste. For muslimer samlet tilhører 89 prosent den religionen de er oppdratt i. De med bakgrunn fra Iran skiller seg ut, med bare 52 prosent.

I fjor skrev jeg om vemodet over at kristendommen mister sin plass i Norge. Se også min artikkel om USA som en religiøs markedsplass

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden