Politikk

«Be for kristne som forfølges»

Hendelsene i Egypt preget gudstjenestene mange steder i påsken, men det er langt igjen til det holdes forbønn for forfulgte kristne i alle kirkens gudstjenster.

Photo: Ingolf / Flickr

Påskerapport fra gudstjenester i kirken.

«Be for kristne som diskrimineres og forfølges, under hver gudstjeneste». Det var oppfordringen fra Mellomkirkelig råd 10. mars i år. 

Det var en svært velkommen oppfordring. Både jeg og andre aktører har lenge ment at kirken i for liten grad snakker høyt og tydelig om forfulgte trossøsken.

Så skjedde det igjen palmesøndag. To bomber eksploderte i to kirker i Egypt, i Tanta og Alexandria. Til sammen har over 80 koptiske kristne blitt drept siden desember i fjor. De har blitt utsatt for bomber og terror eller oppsøkt i sine hjem og drept av radikale islamister.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre en enkel undersøkelse av hvordan dette skulle prege påsken i den norske kirke. På Facebook oppfordret jeg folk som skulle til kirken om å ta kontakt. Jeg ba om å få vite om det ble lest forbønn i gudstjenestene.

Dette er selvsagt bare stikkprøver. Man kan ikke konkludere, men rapportene jeg har fått tyder på at engasjementet for forfulgte kristne er sterkt i mange kirkelyder, samtidig som det langt fra er slik at det blir lest forbønn for kristne i alle gudstjenester.

«På skjærtorsdag var det ingen forbønn for kopterne i gudstjenesten. Første påskedag var det forbønn», skriver én i Rogaland. 

«Første påskedag, Seljord kirke, forbønn for mangt og mange, men ikke spesifikt for forfulgte kristne», skriver én i Telemark. 

Man er langt fra å ha kommet dit Mellomkirkelig Råd har oppfordret til, at det bes forbønn for kristne under alle gudstjenester.

«Det ble bedt spesielt for forfulgte kristne i Egypt under gudstjenesten i dag», skriver én i Rogaland. 

«Det ble lest forbønnfor kristne i Egypt i dagens gudstjeneste», skriver én kirkegjenger i Vest-Agder.

«Forbønnen var svært generell, og ingen ting spesifikt om forfulgte kristne. Det var forbønn for kristne og misjonærer rundt i verden. Videre inkluderte forbønnen de som var forfulgt og opplevde krig. Og de som opplevde terror i påsken.», forteller én i Troms. 

«Gudstjenesten ble åpnet med å referere til en tale holdt av en koptisk biskop sist mandag. Og vi ba for kopterne og deres situasjon», skriver én i Nordland. 

I en Oslo-kirke ble det lest fra litaniet under forbønnen, men referert til kopternes situasjon under prekenen.

Det samme skjedde forøvrig i en gudstjeneste i Roagaland der jeg selv var til stede. Under en senere gudstjeneste i en menighet som er selvstendig og ikke en del av den norske kirke, men likevel har en viss tilknytning, var det ingen referanser til forfulgte kristne.  

Stikkprøvene tegner et bilde av at det er et sterkt engasjement for forfulgte kristnes sitausjon i kirken og at det er galt å tegne et generelt bilde av at prester og mengiheter ikke engasjerer seg i denne saken. 

Samtidig er man langt fra å ha kommet dit Mellomkirkelig Råd har oppfordret til, at det bes forbønn for kristne under alle gudstjenester. Om det er ønskelig, har prostene og biskopene fortsatt en jobb å gjøre. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden