Kritikken av Rødt treffer ikke

Høyresiden makter ikke å anerkjenne den demokratiske utviklingen som har funnet sted i partiet Rødt og i restene av ml-bevegelsen.

Publisert   Sist oppdatert

Kommentatorene har fått med seg at Rødt vokser, et fenomen som egentlig har vært observerbart lenge og som har flere årsaker. Først og fremst dreier det seg om det europeiske sosialdemokratets sammenbrudd, som i Norge ble forsterket gjennom #metoo-sakene og den påfølgende revirkampen internt i Arbeiderpartiet. Dette fører velgere på vandring. Det er også verdt å merke seg at selv om 14.000 velgere i Oslo har gått til Rødt og SV, er det også 10.000 velgere som har gått til Høyre.

Isolert sett er dette altså ikke nødvendigvis dårlige nyheter for høyresiden. Et sterkere Rødt og SV vil trolig også gjøre det vanskeligere for sentrumspartiene å stå i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil måtte tenke seg om to ganger før de inngår et regjeringssamarbeid med Rødt, eller velger å leve på Moxnes’ nåde.

Jeg har som kjent en fortid på den radikale venstresiden og satt en periode i Rød Valgallianses arbeidsutvalg. RV er som kjent forløperen til dagens Rødt. Svært mye av tiden gikk med på en kald krig mellom den antidemokartiske og den mer demokratisk innstilte fløyen. Mange av diskusjonene, for eksempel om Josef Stalins Sovjet eller Mao Zedongs Kina kunne kalles «sosialistiske» vil for de fleste utenforstående fremstå som absurde.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her