Søndagssamtalen

Kritiserer Minerva-redaktøren

– Jeg er meget urolig, sa Rieber-Mohn på NRKs Dagsnytt 18 6. november.

Bilde: Skjerdump fra NRKs Dagsnytt 18s asyldebatt 6. november 2017

– Det blir for kaldt, sier jussnestor om holdningen til oktoberbarna.

Dette er asylsaken

Tidligere riksadvokat, høyesterettsdommer og styreleder i Fritt Ord, Georg Fr. Rieber-Mohn, tar ørlite av æren for at holdningen til de såkalte oktoberbarna endres.

Debattinnlegget hans i VG 31. oktober fikk stor respons.

– Når man skriver sånn som dette om svake grupper, er det innlysende at man får mange positive reaksjoner fra folk som har tenkt det samme, sier han til Minerva.

– Det var en viss politisk bevegelse før jeg skrev. Men den er nok blitt kraftigere. Jeg tror jeg har vært en bitte liten brikke i det bildet.

Vi snakket opprinnelig med Rieber-Mohn noen dager før Arbeiderpartiet tirsdag sørget for at et flertall på Stortinget tvang regjeringen å bremse tvangsreturene av ungdommer som kom hit før de fylte 18 år.

Onsdag ga regjeringen en ny instruks som bekreftet dette. Noen av dem som kom under flyktningekrisen i 2015, kan dermed få søknaden behandlet på nytt.

– Han hadde et langt, akademisk resonnement

– Jeg er meget glad for flertallets vedtak og at det ved ny behandling av søknadene blir tatt individuelle hensyn ut fra noe mindre strenge kriterier, sier Rieber-Mohn i etterkant.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Synes Minerva tenker kaldt

Da SV, Rødt og MDG tapte det første slaget om midlertidig stans i alle utsendelser av denne gruppen, skrev Minervas redaktør Nils August Andresen en kommentar der han advarte mot konsekvensene av en oppmykning.

– Han hadde et langt, akademisk resonnement som egentlig var en utdyping av Sylvi Listhaugs standpunkt, sier den tidligere riksadvokaten.

– I denne situasjonen er det for kaldt for meg bare å se på konsekvenser og opprinnelsen til at de kom, ikke den akutte situasjonen for dem som ble gitt midlertidig opphold.

Engasjert av enkeltskjebne

I innlegget i VG viste Rieber-Mohn til en ung afghaner som nå risikerer tvangsretur.

– Jeg kjenner jo ett tilfelle godt, som for meg er tilstrekkelig til å vise at terskelen for retur er for lav. Det er altfor enkelt å sende folk ut uten individuell vurdering. Det viser at man overser grunnleggende menneskelige hensyn.

– I mellomtiden sender vi mange tilbake til forfølgelse, tortur, kanskje død.

Den erfarne juristen mener hensynene må føre til at mer hypotetiske konsekvensbetraktninger kommer i bakgrunnen.

– Så får man heller tenke seg om og finne måter å gjøre dette på. Jeg ser at Ap ønsker å myke opp dette noe og finne muligheter for mer individuell behandling. Det er utmerket og bra. Men det tar tid. I mellomtiden sender vi mange tilbake til forfølgelse, tortur, kanskje død.

Rieber-Mohn sier til Minerva han ikke har møtt asylsøkeren personlig, men fått historien hans beskrevet av mennesker som har tatt seg av ham og hatt ham hjemme hos seg. De har fortalt at afghaneren har gjort et alvorlig forsøk på å ta sitt eget liv. Broren hans skal ha fått opphold i Norge.

Refser norsk praksis

– Norge er det absolutt strengeste landet i Europa med den mest firkantede praksis. Til og med Utlendingsdirektoratets (UDI) direktør sier vi her er på grensen til å bryte menneskerettighetene. Men det har ikke jeg tatt stilling til, jeg har ikke gått inn på jussen her. Det er ikke det jeg er opptatt av.

Du er tidligere dommer. Hvorfor regner du afghanerens beretning som troverdig?

– Den er jo ikke bestridt av de utvisende myndigheter. Den eneste usikkerheten er om alderen er riktig. Han mener han er ett år yngre, og aldersbestemmelsene er omstridt.

Rieber-Mohn (72) var dommer i Høyesterett fra 1997 til 2007. Han mener UDI etter egne undersøkelser har lagt til grunn at asylsøkeren ikke har familie i Afghanistan. De skal ha flyktet til et naboland.

Han medgir at det er ulike vurderinger av hvor farlig det er å bli returnert til Kabul eller andre områder i Afghanistan der myndighetene mener sikkerheten er tilstrekkelig til at man ikke har krav på beskyttelse i Norge.

– De er uenige om graden av fare. Og jeg har tatt det standpunkt at så lenge det er tvil om dette, sender vi ikke disse ut. Det er jo barn. Vi må la tvilen komme dem til gode.

– Det er de politiske rammebetingelsene som er feil.

Minerva har innhentet følgende kommentar fra Bente Aavik Skarprud, som er enhetsleder i asylavdelingen ved barnefaglig enhet i UDI:

– UDI bekrefter ikke deres opplysninger, men tar stilling til om vi ut i fra sakens opplysninger kan legge til grunn at vedkommende vil få forsvarlig omsorg på returstedet. UDI har pr. i dag få muligheter til å verifisere opplysninger om omsorgspersoner.

– Mener du det er alvorlige feil ved selve systemet vi har?

– Nei, jeg tror at myndighetene gjør en samvittighetsfull jobb, svarer Riber-Mohn.

– Det er de politiske rammebetingelsene som er feil. Man har endret praksis i skjerpende retning etter politiske signaler, så langt jeg har forstått, og tatt bort henvisninger til rimelighet og menneskelige hensyn eller tonet dem ned.

(For ordens skyld: Helge Øgrim har fått økonomisk støtte fra Fritt Ord til å belyse asylspørsmål.)

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden