Verden

Kronglete vei til fred i Colombia

Fred med FARC er ikke nok. I Colombia overtar gjerne nye voldelige aktører når andre forlater banen. Den underliggende mafialignende økonomien må bort.

Den 30. november ble Colombias reforhandlede fredsavtale godkjent i kongressen. Den har hengt i en tynn tråd helt siden den ble avvist i folkeavstemningen 2. oktober. Colombias president Juan Manuel Santos har forhandlet både med dem som var imot avtalen og med FARC, og har deretter greid å få en modifisert avtale vedtatt i nasjonalforsamlingen.  Fredsavtalen er derved berget.

En av hovedgrunnene til den folkelige motstanden mot avtalen er at Santos har lovet mer enn det er mulig å innfri. Santos (og norske myndigheter) omtaler fredsavtalen i Colombia som en historisk mulighet til å gå fra en tilstand (krig) til en annen tilstand (fred). Bare fredsavtalen blir undertegnet vil krigen og lidelsene ta slutt, og Colombia vil bli et helt annet land enn det har vært.

Det er en sannhet med modifikasjoner, noe alle colombianere vet. Fredsprosessen i Colombia utspiller seg på to plan. På den ene siden har man den nasjonale politiske prosessen som handler om hvem og hvilket verdisyn som skal regjere i Colombia i årene som kommer – som er det folkeavstemningen endte opp med å handle om. På den andre siden har man dynamikken i hver av de voldsutsatte regionene, som er der konflikten faktisk utspiller seg. Det er hva som skjer i disse regionene som vil avgjøre om det blir mindre eller mer vold i Colombia og om hele fredsprosessen var verdt innsatsen.

Krigen bare en liten del av voldsproblemet

Det første man må være klar over er at kun en relativt liten prosentandel av alle drap i Colombia har sammenheng med krigen i landet. Dette er umulig å avgjøre helt nøyaktig, men de senere årene har denne andelen utgjort kun 5-10 prosent av omlag 14.000 drap i året, beregnet ut fra opplysninger fra Centro Nacional de Memoria Histórica. Resten skyldtes organisert eller «vanlig» kriminalitet.

Istedenfor krig i tradisjonell forstand, har konflikten i Colombia liknet mer på vold som man forbinder med mafiaen, bare i mye større skala. Volden har i stor grad vært rettet mot sivilbefolkningen. Hensikten med volden er å tvinge sivilbefolkningen til enten å adlyde den til enhver tid regjerende væpnede grupperingen i et område (staten unntatt) eller å drive folk bort fra bestemte territorier.

FARC har vært et unntak, fordi krigens mål for FARCs ledere var å utløse en revolusjon. Likevel har FARC i praksis opptrådt som mafialignende organisasjon. De fleste av FARC medlemmer på lavere nivå har liten interesse for det politiske. De er mest opptatt av å ha et levebrød.

Skillet mellom væpnet konflikt, organisert og «vanlig» kriminalitet i Colombia, mellom det som regnes som «politisk» motivert og det som regnes som «kriminalitet» er flytende og i stor grad et definisjonsspørsmål.  Da blir ordet «fred» også en relativ størrelse.

Blodbad i mange akter

I et historisk perspektiv har den samlede volden i Colombia har gått i etapper etter hvert som ulike voldelige aktører har avløst hverandre. Når en aktør enten blir knust (som Pablo Escobar) eller demobiliserer får man et bytte av aktører, hvor territorier og hierarkiet mellom og innen kriminelle organisasjoner defineres på nytt.

Hver gang det skjer et skifte i kriminell aktør fører det til et blodbad, hvor de som overtar forretningen slakter sivile for å markere hvem det er som bestemmer. I mange områder i Colombia resirkuleres volden i generasjon etter generasjon. Mønsteret er at gerilja- og paramilitære grupper har demobilisert én etter én. De demobiliserte grupperingene har etter kort tid blitt erstattet av nye, som delvis består av tidligere medlemmer fra forrige gruppering. «Mellomledere» i en gerilja eller paramilitær gruppe rykker ofte opp til toppledere i neste generasjon.

Grunnen er at kontinuerlig vold er en nødvendig forutsetning for at de kriminelle økonomiene skal kunne fungere. Hele regioner hvor det bor flere millioner mennesker er avhengige av disse økonomiene for å ha en inntekt. De kriminelle økonomiene gir folk i utkantene en levestandard som de ikke kunne drømme hvis de skulle være lutfattige bønder. Derfor fortrekker mange colombianere vold fremfor fattigdom.

Fredsprosessen med FARC betyr at Colombia er midt inne i en slik overgangsfase.

Nye aktører overtar

Andre kriminelle aktører har for lengst begynt å posisjonere seg for å overta markeder og muligheter hvis FARC blir borte. En effekt av fredsprossen er at arealet hvor det dyrkes koka har fordoblet seg, ifølge UNODC, fra 48.000 hektar i 2013 til 96.000 hektar i 2015. Dette er en klar indikasjon på at volden ikke kommer til å bli borte. Spørsmålet er om det vil bli mindre vold eller mer vold etter at FARC har demobilisert. Det avhenger helt av hvordan man utnytter mulighetene en overgangsfase gir og begrenser risikoen så langt det er mulig.

I den etappen vi er inne i nå er det av største betydning hvordan den operative fasen av en demobiliseringsprosess utnyttes. FARC skal konsentrere sine tropper i seks måneder, før alle drar til hver til sitt. Det er i denne korte tiden man har mulighet til å begrense omfanget av vold som resirkuleres, blant annet ved å verifisere at FARCs hemmelige infrastruktur rykkes opp med roten, at medlemmene får muligheter til en vellykket reintegrering til et sivilt liv, at våpen samles inn, og at man får mest mulig informasjon om alle kriminelle nettverk som er vært aktive i hver region. De feil man gjør i den operative fasen kan aldri rettes opp. Prisen for tapte muligheter betales i menneskeliv.

Trenger hjelp utenfra

På litt lengre sikt kan Norge og det internasjonale samfunnet bidra med statsbygging og alternativ utvikling i de konfliktrammede områdene. Det trengs en massiv utvikling på landsbygda, samtidig som man bygger opp staten og sivilsamfunn på en slik måte at staten er i stand til å fylle sine basisfunksjoner og de illegale økonomiene blir fortrengt. Problemet vil aldri bli borte, men mye kan oppnås hvis det internasjonale samfunnet er villig til å støtte den colombianske staten og sivilsamfunnet i et langsiktig arbeid med å bygge opp landet sitt og bekjempe organisert kriminalitet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden