10 kule kvinner

– Kroppspress kan ikke bekjempes med mer kropp

Tegneserieskaper Jenny Jordahl er en av ti kule kvinner i Minervas kåring.

KUL KVINNE: – Man kan ikke slappe av når Facebook-feeden er full av sprettrumper og tilbud om plastisk kirurgi, sier Jenny Jordahl, en av 10 kule kvinner i Minervas kåring.

Jordahl har fått til mye på sine 27 år. Hun har blant annet gitt ut tre bøker, men de fleste kjenner henne nok best som skaperen av tegneserien «Livet blant dyrene».

Tegneserien fremstår som korte, humoristiske og skarpe kommentarer. Jordahl kritiserer ofte medienes fokus på kropp, og flere ganger har hun også brukt serien til å kommentere aktuelle hendelser – som da lensmannen i Gjesdal kommune ba russejentene ta på seg sykkelbukse under russedressen for å unngå voldtekt.

«Ikke alle leser kronikkene i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Tegneserier kan skape interesse, spesielt blant de unge», står det blant annet i juryens begrunnelse for hvorfor Jordahl er blitt kåret.

– Hva syns du om å bli kåret som «kul kvinne» av Minerva?

– Det er jo kjempehyggelig, men jeg måtte le litt, for det hadde jeg ikke forventet. Det er gøy at folk kan kjenne seg igjen i seriene jeg lager og at de kan nå ut så bredt.

– Du er veldig opptatt av det såkalte skjønnhetstyranniet. Hvem har ansvar for å snu trenden? Bør kvinner selv være hverdagsaktivister ved å gi litt mer faen i hvordan vi ser ut?

– Jeg mener at medie- og reklamebransjen har en stor del av skylden for å opprettholde utseendepresset mot kvinner. I boka Den store rumpefeiden, som jeg ga ut med Marta Breen, spøker vi med at media må ha egne «rumperedaksjoner» for å takle den enorme mengden «rumpenytt» som de dytter ut. Det er en alt for lettvint løsning å legge ansvaret over på de som rammes, og si at man «bør slappe av mer». Det er ganske vanskelig å «gi faen» i noe som presses på deg konstant fra alle kanter. Hvordan skal man slappe av når Facebook-feeden er full av tilbud om plastisk kirurgi og «Ti triks for sprettrumpe»? Eller når man aldri ser annet enn slanke damer under 30 i filmer og serier?

Kroppen bør ikke vekke en spesielt stolt eller ustolt følelse. Alle har en. Den er der.

– Hva tenker du om «motsvarene» til skjønnhetstyranniet – de som skal vise hvordan «ekte» kropper ser ut? Jeg tenker på alt fra VGs reportasje om vanlige nordmenn som kler seg naken mot kroppspresset, til svenske «kroppsaktivister», som Ebba Häst, til Lena Dunham i Girls.

– Jeg skjønner ønsket om å se «normalkropper», og at det på en måte kan føles forfriskende. Men jeg har liten tro på å bekjempe kroppspresset med mer kropp. Uttrykket å «være stolt av kroppen», synes jeg er kjemperart. Kroppen bør ikke vekke en spesielt stolt eller ustolt følelse. Alle har en. Den er der. Samtidig er det jo bra at populærkulturen viser folk i alle former og fasonger. I bunn og grunn vil jeg egentlig ikke at kroppen skal bety så himla mye. Det er så uendelig mye annet som betyr mer.

Lei av kroppspress kamuflert som nyheter

Jordahl har sier at hun alltid vært glad i å tegne og skrive. Hun begynte så smått med tegneserier da hun tok en bachelorgrad i visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Oslo.

– I begynnelsen brukte jeg tegneserien litt som et utløp for hverdagsproblemer, og skrev om selvopplevde hendelser. Etterhvert som jeg ble politisk engasjert, tok også serien en mer politisk vending.

– Hvor vil du si at du står politisk da?

– Langt utpå venstresiden, men det er nok ikke så overraskende.

Les også: Minerva kårer 10 kule kvinner.

– Når ble du feminist?

– Jeg kommer fra en familie som sjeldent diskuterte politikk, så jeg ble først kjent med begrepet under studietiden. Jeg husker at det var bra å få satt ting i et større system – å skjønne hvordan mye av det ubehaget jeg opplevde, og som jeg så rundt meg, var en del av større strukturelle problemer knyttet til kjønn, ikke problemer i meg selv som person og som jente. Det fjernet mye usikkerhet, og gjorde at jeg rettet kampen utover og ikke innover.

Jeg har blitt kalt alt fra «det verste oppgulpet venstrebanden har greid å produsere» til «en bleikfeit feminist som ikke får seg noe».

Minerva kårer 10 kule kvinner

  • I forbindelse med 8. mars kårer Minerva 10 kule kvinner. Kåringen er uformell og skal gi en oppmerksomhet til kvinner som har preget det norske samfunnet på en måte vi har sans for. De er ikke nødvendigvis etablerte, men vi er sikre på at de vil prege Norge i lang tid fremover.
  • Juryen har bestått av Ingebjørg Sofie Larsen (juryleder), Kristian Meisingset og Ragnhild Ulltveit-Moe (Minerva), Sigrid Hagerup Melhuus (rådgiver i Agenda), Maryam Iqbal Tahir (skribent og samfunnsdebattant), Margrete Løbben Hansen (student og ansvarlig redaktør i Kulturutvalget) og Jens Kihl (politisk journalist i Klassekampen).
  • Resultatet av kåringen: Her er Minervas 10 kule kvinner.

– Kan du fortelle meg hvordan du har lykkes med å nå ut så bredt med en feministisk tegneserie?

Det er nok en kombinasjon av flere ting. Mange kan relatere seg til deg jeg lager serier om. I tillegg blir det ofte et stort og bredt engasjement når jeg tegner kommentarer til aktuelle saker som er oppe i media. I det siste har jeg laget serier basert på klikk-overskrifter som «Slik skal du se ut nå» og «Få liv i rumpa». Dette er jo egentlig kroppspress, kamuflert som nyheter. Det er godt å ta igjen, og le litt oppi elendigheten. Det tror jeg nok flere kjenner på.

– Har det vært utfordrende å være den type samfunnsdebattant som du er?

– Stort sett er det veldig positivt og moro, men noen serier vekker jo sterkere reaksjoner enn andre, og av og til har kommentarfeltet stått i fyr og flamme. Jeg har blitt kalt alt fra «det verste oppgulpet venstrebanden har greid å produsere» til «en bleikfeit feminist som ikke får seg noe». Ingen av delene stemmer.

– Det jeg kanskje synes er mest utfordrende, er at det ofte kjennes som om vi ikke kommer oss videre i likestillingsdebatten. At vi fortsatt bruker tid på å diskutere om problemene finnes, ikke hvordan de kan løses.

– Ja, hvorfor tror du det er så vanskelig for enkelte på høyresiden å innse at det faktisk finnes reelle likestillingsproblemer i dag også?

– Kanskje er det en vegring mot å ta tak i problemene. Det er også feilslått å alltid sette alt opp mot «personlig frihet». Politikk som er helt blind for kjønn fungerer jo ikke. Noen tar også feministsaken personlig, som om det er et angrep på akkurat dem.

Er ikke redd for et utvannet feministbegrep

– Hva tenker du om at det blir mer mainstream å kalle seg feminist? Er det en bra ting?

– Ja!

– Så du er ikke redd for at begrepet kan bli utvannet?

– Nei, egentlig ikke. Jo flere som aktivt kaller seg feminist, jo bedre kommer disse ideene frem. Feminister trenger ikke å mene akkurat det samme, eller fokusere på akkurat de samme sakene. Jeg syns det er viktig å finne det man kan stå sammen om og ikke krangle alt for mye. Selv om litt krangling også må til, selvfølgelig. Det finnes jo feminister som nærmest mener at likestilling er oppnådd, så nå kan vi slappe av. Men kampen er jo ikke over før alle har de samme mulighetene og den samme friheten på ordentlig, ikke bare på papiret.

Juryens begrunnelse: Jenny Jordahl

Jenny Jordahl (f. 1989) har løftet tegneserien som uttrykksform. Hun har rukket å skape seg et navn på egenhånd som frilanser i en tøff bransje. Gjennom sine morsomme og skarpe illustrasjoner om feminisme, mediekritikk, klima og en rekke andre temaer bidrar hun til en inkluderende samfunnsdebatt. Det er ikke alle leser kronikkene i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Tegneserier kan skape en bredere interesse, spesielt blant de unge.

– Hva tror du skal til for at flere kvinner skal få innflytelse i samfunnet?

– I Norge har vi jo kommet langt på vei i arbeidet med likestilling mellom menn og kvinner, men likevel er maktforholdet mellom kjønnene skjevt. Kvinner eier mindre, tjener mindre og er underrepresentert i ledende stillinger. Det må vi ta på alvor, og aktivt gjøre noe med. Det er utrolig viktig med politiske tiltak. Alt fra pappaperm, via arbeid mot seksuell trakassering i skolen og til likestillingsfremmende initiativer i arbeidslivet. Samtidig må vi jobbe med de strukturelle problemene, og vi må se på hvordan vi oppdrar gutter og jenter ulikt. Likestilling er noe som må jobbes med på flere felter parallelt.

– Kvinner i offentligheten får ofte mye mer oppmerksomhet på utseende, forholdet til familie osv. enn det menn gjør. Hva sier du til dem som mener at journalistene kun beskriver virkeligheten og det folk vil lese?

– Folk vil jo ha alt mulig rart, men det betyr ikke at det er medienes rolle å gi det til dem. Mediene har et samfunnsansvar. Hvis medienes rolle er å beskrive sveisen til statsministeren når statsbudsjettet legges fram, eller vie hele forsiden til “slik blir du kvitt muffin-magen før sommeren”, er det noe som skurrer veldig.

– Til slutt, hvis du skulle kåret en kul kvinne, hvem ville det vært?

– Bare én? Det er jo en umulig oppgave. Men en innenfor mitt felt, som har inspirert meg og som jeg er uendelig fan av, er den kanadiske serietegneren Kate Beaton. Hun lager skarpe, morsomme og helt absurde serier, basert på historiske hendelser og folk. Jeg digger henne.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden