Det udødelige

Trenger vi en norsk kulturkanon? 

Publisert

«Finnes det i det hele tatt en kanon lenger? Man kan jo lure når man blar seg gjennom egen brukerprofil på Netflix», skriver Fett-redaktør Hanne Linn Skogvang i den siste papirutgaven av Minerva. Nå gir algoritmene deg mer av det du selv foretrekker. For Skogvangs del er det stort sett serier med kvinner, skeive og melaninrike i hovedrollene. 

Problemet er bare at det ikke er de samme seriene som foreslås for andre. Skogvang er redd for at den eneste serien som når så bredt ut at den står i fare for å bli kanonisert i dag, er Game of Thrones. Det synes hun blir mer og mer deprimerende for hver episode hun ser. 

Selv skulle jeg gjerne beroliget Skogvang, for hvor ille er egentlig algoritmestyring? Det er ikke nytt at vi oppsøker det vi vet vi vil ha, og det kan også diskuteres om det å appellere bredt er et viktig kriterium for å bli en del av kanon. Det er vel heller det smale som har vært synonymt med kvalitet, i alle fall i noen sjangre. Her beskriver Vilde Aurora Eriksen opplevelsen av å kjempe seg gjennom de første 100 sidene av Don Quijote før romanen endelig åpner seg: «Du må gjøre deg fortjent til en god bok.»   

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her