Kommentar

Kulturpolitikken som ikke virker

Per Mangsets nye artikkel oppsummerer hva som ikke fungerer i norsk kulturpolitikk, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.

Bilde: Pixabay

Kulturforsker spør om vi har nådd «the end of cultural policy». Det bør få politikerne til å slå alarm.

Vi har visst det en god stund: det er noe i norsk kulturpolitikk som ikke virker. Andelen av statsbudsjettet som går til kultur har mer enn doblet seg de siste femten årene, uten at vi har fått mer kultur eller flere publikummere av den grunn.

Men selv om vi har visst, hører det til sjeldenhetene å få servert en oppsummering av kulturpolitikkens utfordringer på ett brett. Den norske kulturforskeren Per Mangsets artikkel «The end of cultural policy?», publisert i International Journal of Cultural Policy den 30. juli, gir oss en derfor en etterlengtet oppsummering. Mangset går systematisk gjennom kulturpolitikkens problemer med å nå sine egne mål, og sammenfatter dem i syv konkrete utfordringer:

  1. Det politiske målet om å demokratisere kulturen har vist seg å være vanskelig å oppnå. Selv om den såkalte «finkulturen» har blitt tilgjengelig for flere, viser forskningen at det ikke har ført til at de med lav utdanning og-/eller inntekt benytter seg av den oftere.
  2. Myndighetene fortsetter å finansiere kulturinstitusjoner som kanskje ellers ville vært utdaterte. En stor del av kulturbudsjettet går til å opprettholde institusjoner som ble skapt i det 19. århundret – for eksempel opera, en dyr kunstform med et begrenset publikum.
  3. Profesjonelle kunstnere forblir fattige rent økonomisk, selv om den offentlig støtten øker. Mellom 2006 og 2013 sank for eksempel kunstnernes gjennomsnittsinntekter, mens inntekten steg vesentlig i befolkningen ellers.
  4. Kulturen benytter seg i dag stort sett av globale produksjons- og distribusjonsmetoder. Den lages for globale markeder. Behovet for internasjonale retningslinjer blir dermed større, mens kulturpolitikken fortsatt hovedsakelig ligger under nasjonale myndigheter.
  5. Politikere rettferdiggjør ofte en aktiv kulturpolitikk med å snakke om hvilke effekter kulturen kan ha for andre samfunnsområder, for eksempel helse, integrering eller økonomisk vekst. Dermed kan man argumentere for at kulturen like gjerne kunne vært ivaretatt av andre departementer, samtidig som forskning sår tvil om slike «spill-over»-effekter i det hele tatt eksisterer.
  6. En egen kultursektor med et eget departement risikerer å fange kulturen i et «byråkratisk jernbur»: det å plassere den i en egen sektor kan føre til at kulturens betydning for samfunnet som helhet potensielt undervurderes.
  7. Til slutt stiller kulturforskeren det vanskelige spørsmålet: Gir det egentlig mening å ha en egen kulturpolitikk i en tid hvor pengene i offentlig sektor etterhvert blir knappere, samtidig som vi står overfor problemer med en aldrende befolkning, økt innvandring og klimakrise?

Tolkes i verste mening

Mangset er en av få forskere som har fulgt kulturpolitikken fra den tok form i etterkrigstiden. Kanskje derfor er fugleperspektivet han byr på, så forfriskende for oss kultur-junkies:

Det minner oss om at kulturpolitikken er et ungt felt, og ikke noe som bør tas for gitt, men fremdeles evalueres og formes.

Men det vanskelige med debatten forskeren tar opp, er at det å peke på svakheter med kulturpolitikken som regel tolkes som at man ikke vil ha kultur eller ikke forstår verdien av den. Det gjelder særlig i kulturlivet.

Selv Mangset virker redd for å bli «tatt» på slike premisser. Selv om forskerens spørsmål om kulturpolitikk er både spisse og betimelige, tar han hele tiden forbehold, og for hvert av de syv funnene presenterer han motargumenter, selv om disse ikke vies like mye plass.

Men det å lete etter en kulturpolitikk som virker, må jo være det motsatte av kulturfiendtlig? Å ønske seg mer kultur for pengene, med politiske argumenter som legitimerer den?

Selv tror jeg, som jeg har skrevet før, at kulturen er helt sentral i den tiden vi lever i nå, hvor forholdet til alt fra identitet og kulturarv til fake news er så grunnleggende for så mange av oss, ikke minst for selve demokratiet.

Hard kost

Mangset er påpasselig med å si at han ikke vil konkludere: i stedet for å spå kulturpolitikkens død, vil han bare presentere argumentene for og mot. Men selv om akademikere må ha luksusen til å drøfte uten å komme med politiske føringer, ville tydeligere konklusjoner ha styrket forskerens budskap.

Når en så erfaren akademiker går langt i å demonstrere at kulturpolitikken ikke når sine egne mål – og samtidig hevder at den vil møte en legitimitetskrise – er det jo egentlig ganske hard kost.

Selv om politikerne ikke skal legge seg opp i selve kunsten eller kulturens daglige virke, må de holdes ansvarlige for pengebruken. Sånn fungerer nå en gang demokratiet.

Derfor bør det, tross alle forbeholdene, være mulig å trekke noen budskap ut fra artikkelen, særlig om hva som ikke fungerer i kulturpolitikken. Mangsets syv punkter er et godt utgangspunkt for å gå gjennom målene på nytt – og hva som skal til for å nå dem.

Legitimitetskrise

Hvis målet er at den offentlig finansierte kulturen skal nå ut til flere, bør vi finansiere tiltak som over tid viser at de greier nettopp det. Hvis derimot målet er å dyrke en elitekultur, bør vi kanskje ha enda færre offentlige institusjoner enn i dag, men spisse og styrke dem enda mer. Hvis vi vil at kunstnere skal ha bedre levekår, må kanskje byråkratiet kuttes og mer gå til kunstnerne direkte – og så videre.

Og uansett om svaret ligger et sted midt i mellom, må den retningen som stake ut – som Mangset sier – til syvende og sist ha legitimitet hos velgerne. Selv om politikerne ikke skal legge seg opp i selve kunsten eller kulturens daglige virke, må de holdes ansvarlige for pengebruken. Sånn fungerer nå en gang demokratiet.

Å fortsette med tiltak som ikke virker, er derimot uansvarlig. Med mindre politikerne tar det innover seg, ender vi med «the end of cultural policy.» Det tror jeg blir verre for kulturen. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden