Kunnskapen gikk dit hampen grodde

Det særnorske forbudet mot dyrking av industriell hamp er et kroneksempel på en norsk narkotikapolitikk som på mange områder er preget av idealistisk moralisme heller enn kunnskap.

Publisert Sist oppdatert

Det særnorske forbudet mot dyrking av industriell hamp er et kroneksempel på en norsk narkotikapolitikk som på mange områder er preget av idealistisk moralisme heller enn kunnskap.

I boken Hamp! fra 2003 av Sondre Båtstrand fra Foreningen for norske hampebønder (FNH) kommer det frem at arten av cannabis sativa anvendt i industri verken har medisinsk virkning eller «rusvirkning» og ingen negativ innvirkning på helsen. Den er tvert imot en nytteplante til papir, tekstiler, byggematerialer, olje og mat.

Det norske forbudet mot industriell hamp støttes ikke av FN. I den alminnelige narkotikakonvensjonen av 1961 - ratifisert i Norge i 1967 - uttrykte man spesifikt at konvensjonen «ikke gjelder dyrking av cannabisplanten til industrielle formål (fiber og frø) eller hagebruksformål». Cannabisplanteslekten er imidlertid omfattet som planter man kan forby i artikkel 22 i den samme FN-konvensjonen. Om det er for «å verne om folks helse og velferd og hindre at narkotiske midler blir overført til den lovlige omsetningen, skal vedkommende part forby dyrking».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her