KULTUR

Kuratorene til Oslo Arkitekturtriennale 2019. Foto: OAT/Istvan Virag
Kuratorene til Oslo Arkitekturtriennale 2019. Foto: OAT/Istvan Virag

Drømmen om påtvungne fellesskap

Er et grønt samfunn det samme som et autoritært samfunn? Anmeldelse av Oslo Arkitekturtriennale.

Publisert

Ingenting er så besnærende som bibelsk historiefortelling. Fortellingen bak Oslo Arkitekturtriennale, med temaet «de-growth» (nedvekst), er akkurat det.

I utgangspunktet var mennesket i en form for likevekt, men dessverre har hun et sterk begjær etter noe hun ikke trenger. Det får konsekvenser. Paris’ kjødelige begjær etter Helena satte i gang den trojanske krig… med sørgelige konsekvenser for både Troja og Paris. Adam og Evas begjær etter kunnskap fører til at de blir utvist av paradiset, og må begynne å arbeide for føden. Alle vi andre må hanskes med arvesynden til langt utpå 1900-tallet. Ganske store konsekvenser av at noen ville ha «litt mer».

Etter ulykken blir det maktpåliggende å håndtere at katastrofen ikke skjer igjen. Det må gjøres kollektivt, ikke individuelt. Historien om Paris og Helena blir en del av gresk og romersk mytologi. Roma ser seg selv som det nye Troja. Adam og Eva blir sentrale i nye trossamfunn (Jødedommen, Kristendommen og Islam). Sentralt hos kristendommen er at Adam og Evas straff, nettopp arbeidet, blir sentralt i den menneskelige erfaring. Lediggang er roten til alt ondt, mens arbeidet adler mannen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her